Vision Valley – Mest middelmådig

Etter at det australske rockbandet The Vines slapp det bedrøvelige andrealbumet Winning Days i 2004, ble vokalist og gitarist Craig Nicholls diagnostisert med Aspergers syndrom, mens Patrick Matthews (bass og vokal) så sitt snitt til å forlate skuta til fordel for et annet prosjekt (Youth Group). Slikt kan ta knekken på selv det mest etablerte band, men tydeligvis ikke The Vines og Craig Nicholls, som igjen er albumaktuelle.

På Vision Valley er det kampen tilbake på topp, vi er vitne til. En kamp som for det aller meste består av slag i løse luften. For hvis man noen gang skal lage en plateoversikt som illustrerer karakterskalaen, er Vision Valley selvskreven på midten. Det vil si blant de mange platene som prøver og prøver, men som dessverre ikke får det til. Gruppen forsøker forbilledlig hardt å lage velfungerende og gjennomarbeidede låter på denne skiva. Problemet er bare at gruven de hakker etter gull i, er tom.

Allerede fra førstelåta Anysound ligger det eim av hulhet over Nicholls og vennene. De rocker, men de rocker ikke på en helhjertet og god måte. Gruppen etterstreber den in-your-face rock’n’rollen som en gang gjorde dem kule, men forsøket strander på at brorparten av låtene er basert på øs-pøs, ikke på melodi. Det skrikes og riffes så det ljomer i veggene på låter som Nothin’s Comin’, F*k Yeh, Futuretarded og Gross Out, men bandet gjør det på en måte som hindrer kontakt med de gode låtene.

Gruppen gjør noen hederlige forsøk på å mestre balladekunsten, som for eksempel på tittelkuttet Vision Valley, Take Me Back og Going Home, men også disse er to hakk for dvaske til å markere seg positivt.

Når platen har spilt seg ferdig etter 31 minutter, sitter man igjen noe med av den sammen følelsen som etter å ha dyttet i seg en McDonalds-burger. Stappmett, på randen til å være kvalm, i femten minutter, før det plutselig er som om man ikke har spist i det hele tatt. Det er ikke ubehagelig å tilbringe denne halvtimen i The Vines nærvær, men det er heller ikke videre artig. Du husker et og annet parti som kunne minne om noe gøy, men det var ikke så bra at du gidder å sjekke opp hvor det kom fra. Vision Valley er lite annet enn en middelmådig rockplate, bygget opp av middelmådige låter.