Motivert av musikken

Foto: National / Bonnier Amigo

Vi treffer vokalist og gitarist Nicklas Frisk sammen med Micke Lohse (piano og keyboard) på det alltid like trivelige backstagerommet på Café Mono i Oslo. Når vi kommer inn, og de to øver til kveldens akustiske releasekonserten senere på kvelden, er det lite som tyder på at dette er et prosjekt som har ligget dødt i nesten ti år.

Musikken er motivasjonen
For når det i år er nesten ti år siden gruppen var samlet sist, blir man i stuss over hva som fører bandet sammen igjen. Er det de veldreide groupiene i utrolige antrekk, de store pengene eller simpelthen noe så tørt som lysten til å lage ny musikk som er motivasjonen for tilbakekomsten? Nicklas Frisk kan fortelle at det i alle fall ikke pengene som har fått dem sammen igjen.

– Sannheten er at alle i bandet kunne tjent mye større penger hver for seg, enn det de gjør med dette bandet. Jeg sluttet for eksempel å skive låter for andre store artister for å kunne jobbe videre med Atomic Swing, forteller Frisk.

Frisk sier også at friheten ved å spille i et rockband er av grunnene til at han ville børste støvet av Atomic Swing. Han mener at i disse tider, der Idol-stjerner og generelt konformitetspress er i vinden, er det viktig å ta vare på de få områdene i samfunnet der det fortsatt er mulig å være uavhengig. Å være rockmusiker er altså å forstå som en av disse frisonene.

Micke Lohse sier at hvis det hadde vært for pengene de returnerte til scenen, så kunne de ha gjort som mange andre gamle storheter. Det vil si å slippe en best-of-samling med en eller to nye låter, for å så le hele veien til banken etterpå. Atomic Swing har tross alt laget et nytt album, The Broken Habanas, som ble sluppet i Sverige i mai og blir lansert her til lands i disse dager. Og nettopp det at gruppen har laget et nytt album, og ikke bare rir på gammel storhet, mener Lohse er grunn nok til å si at vi trenger Atomic Swing også i 2006.

– Hadde vi ikke eksistert i 2006, så hadde verden gått glipp av ti flotte poplåter, mener en selvsikker Lohse.

Vil være innovatører
Første gang undertegnende hørte The Broken Habanas, kunne han tatt gift på at det var tidlig Roxy Music som veltet ut av høyttalerne. Frisk og Lohse synes det er en morsom sammenligning, og de tar det som et kompliment å bli sammenlignet med et band som var så tidlig ute med den greia de gjorde. Frisk mener at grunnen til at Roxy Music fortsatt er aktuelle, er at de var innovatører, og at det er innovatørene som blir husket for alltid.

Frisk har tro på at Atomic Swing er mer innovatører enn de er forvaltere av det andre har kokt sammen, og at de derfor også vil bli husket i fremtiden.

Atomic Swing fikk tidlig på 1990-tallet suksess, både med godt platesalg og knallsterke singler som boret seg inn i allmennbevisstheten. Når de nå er tilbake i rampelyst etter nesten ti år, er det interessant å få vite om de føler seg som hjemkomne rockcelebriteter.

– Man er ikke større enn det publikumet gjør en, mener Lohse som har et avslappet forhold til å være rockstjerne. For Atomic Swing er det det å lage ny musikk som er det viktige, ikke å være rockstjerner. Frisk kan i den anledning fortelle at hans trang til å jobbe med utfordringer, er noen av grunnen til at han søkte tilbake til bandet. Atomic Swing pusher han rett og slett til å skrive bedre musikk.

Setter bort singelvalget
På The Broken Habanas er det et knippe melodier som meget vel kan kalles for krystallklare singler. Gode poplåter, med treffsikre hooks og radiovennlige kanter. De som er litt kjent med populærmusikken fra tidlig på nittitallet husker trolig Atomic Swings kanskje aller mest kjente låt, Stone Me Into The Groove. Hører bandet selv hva som har potensial til å bli en lignende evergreen?

– Vi bestemmer det ikke singlene selv. Vi setter der bort til noen som ikke har hørt skiva i det hele tatt, sier Frisk som kan forteller at Stone Me Into The Groove ble en singel etter at totalt utenforstående hadde fått si sitt om hvilke låter de likte best.

The Broken Habanas er ute på National / Bonnier Amigo nå.