Album Of The Day – Sju år lang debut
For sju år siden var de norske nykommerne i Fountainheads et av de aller første banda som aktivt tok i bruk Internett for å formidle musikken sin. Låta Drop Of Water ble lagt ut på nedlastningssiden Freetrax der blant andre hitmaker <>Lars Kilevold hadde en finger med i spillet. Men hva skjedde så? Ingenting.
Det gikk ytterligere et par år. Bandet ble tatt ut til By:Larm 2002 og med seg i bagen på vei til Kristiansand hadde de ei låt som var enda bedre enn Drop Of Water. Låta het One Desire, og har fått ufortjent lite spilletid på norsk radio. Men hva skjedde så? Ingenting.
Veien til debutplata har derfor vært lang og det føles ut som en liten evighet siden navnet deres først poppet opp. Bandbesetningen har endret seg litt og Lucy Swann tok over vokalistjobben etter Caroline Ingeberg som i disse dager forøvrig befinner seg i duoen Strawberry Sadness. Fountainheads fikk riktignok et lite karriere-oppsving da låta Perfect kom med på filmusikken til Hawaii, Oslo fra 2004. Og Perfect er med på Album Of The Day også. Heldigvis. Det er nemlig ikke så veldig mange låter her av samme kaliber.
På Album Of The Day blir vi servert teen-age pop/rock av den påtatt glade sorten, og omtrent alle låtene høres like ut. Både i tekst og komposisjon. Det er som om det er én lang låt og resultatet er et debutalbum som ikke er noe bedre enn en av de utallig middels interessante amerikanske pop-produksjonene som popper opp annenhver uke.
Det er absolutt ingen klare hitlåter her, men The Camping Song, Circles og Got To Go har noenlunde catchy refreng som gjør at de har potensial når det gjelder radiospilling, og bandet kan få en gjev plass i samlingen til fans av pubertal pop/rock ala Avril Lavigne, Hilary Duff etc.
Bandet har pøst på med ekstramateriell. Her er en dvd med tre musikkvideoer og fire låter fra en konsert på John Dee i Oslo. Heldigvis har de funnet plass til musikkvideoen til One Desire. Klapp på skuldra for det!
Forventningene var kanskje skrudd vel høyt før denne debutplata, og derfor er fallhøyden stor som lytter også. Som debutplate er den på langt nær god nok til å fremdeles kunne holde interessen ved like hos folket. Bandet har holdt på så lenge at det burde være realistisk å forvente bedre låter enn dette. Det er vel derfor det er så trist at Fountainheads ikke innfrir. Det er i det hele tatt nokså ironisk at albumcoveret er et bilde av ei hånd som skviser en dryppende svamp. Siste rest av deres repertoar virker nemlig å være tømt allerede før de har klart å spille seg inn på markedet for fullt.
