Danseskolen

Foto: Thomas Olsen (Øya 06) og Geir Mogen (bandbilde)

Vi treffer Stig Aarskog (vokal og gitar) og Andreas Elvenes (orgel, synthesizer og leadgitar) fra rockbandet The School på kafeen Stopp Pressen i Oslo. De kan fortelle at bandet har spilt sammen siden 2004, og at det ble dannet som et resultat av at Aarskog aldri hadde spilt i et rockband før. Noe han hadde veldig lyst til å gjøre. Ting, som for eksempel bandmedlemmer, ballet etter hvert på seg, og de fem i gruppen satte i gang med å spikke låter. Etter en stund tok de opp lån, gikk i studio og laget innholdet til det som skulle bli demo-EP-en Mädchen.

Lite penger ga fin EP
– Vi hadde ikke så mange penger, men vi forsøkte å få Mädchen så bra ut som mulig, forteller Aarskog. EPen fikk kjempekritikker, og bandet ble så plukket opp av Kong Tiki Records. Gruppen begynte så å jobbe med debutfullspilleren, og i produsentstolen satt ingen ringere enn John Fryer, som kanskje er best kjent for sin delaktighet i materiale signert Depeche Mode, Nine Inch Nails og HIM. Man kan si hva man vil om disse bandene, men de representerer ikke de lyseste sidene av popfloraen. Kanskje en utfordring for et band som unektelig spiller en løssluppen og lystig form for rock’n’roll? Ifølge bandet selv, var ikke dette et problem i det hele tatt.

– Han forstod oss, og hva gruppen ville oppnå, veldig fort. Det var nesten ikke noe snakk om den slags i det hele tatt, sier Aarskog.
– Vi har beholdt vårt lydbilde, samtidig som han (John Fryer, red.anm) har gjort sin greie med det, utbroderer Elvenes, som ikke har noe i mot at musikken The School representerer blir omtalt som danserock. Han mener det er uunngåelig at sjangerlandskapet de befinner seg i, av mangel på noe annet, blir klassifisert som dette.

Fokus på låter
Danserock eller ikke, Espionage rommer et knippe låter det er mulig, om ikke rett og slett en plikt, å danse til. Aarskog kan i den sammenheng berette at albumet er laget låt for låt, og ikke ut i fra en overordnet plan. Og resultatet er blitt, akkurat som man kan vente seg med den arbeidsinnstillingen, en sterk singelparade.

– Det blir en utfordring for den neste platen, det å jobbe mer helhetlig med uttrykket, mener Aarskog. Han mener uansett at de har lykkes godt med å bygge opp platen.

The School har spilt seg gjennom noen landets festivaler denne sommeren, da med gigene på Øya-festivalen og Quarten som naturlige kredhøydepunkter. Nå står en lengre norgesturne for tur, og gruppen må belage seg på mindre, men kanskje mer dedikert publikum.

– Vi håper jo at det kommer publikum som kjenner låtene våre når vi spiller på klubber, sier Aarskog. Han tror et 45 minutter langt festivalsett, for folk som ikke kjenner bandet, kan bli lite mye ”rockrockrock” og med det oppleves ensformig. Dette mener han ikke blir et problem på klubbkonserter. Elvenes mener gruppen nå har et godt grep om festivalkonsertformatet, og at det skal bli fint å forsøke å gjøre suksess i en annen setting.

Gode kritikker gir trygghet
The School har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på det de har gjort så langt, både på studioproduksjonene og livejobbingen. Hva betyr det egentlig, for et band i oppstartfasten, å høste så mange lovord?

– Terningkast er viktig, det er ikke til å komme unna det. Det gir mulighet til å få flere konserter i Norge, noe som gir mulighet til å skape et økonomisk grunnlag, forklarer Aarskog. Nå jobber bandmedlemmene ved siden av å skrive låter og øve den inn, slik at de må ta seg fri fra jobben for å gjøre promoarbeid og spille konserter. Slik tar på. Så hvis bandet får bestemme, er de fulltidsrock’n’rollere, gjerne med et gjennombrudd utenlands i sikte, neste år.

Det skjer mye i norsk rock for tiden, og det skapes stadig nye ”it”-band. Men det er ikke gitt at alle klarer å holde interessen oppe over tid, og det finnes flere eksempler på medieyndlinger som har forsvunnet fra rampelyset. Har The School det som skal til å ikke bare være et blaff? Elvenes sier at for The School er det musikken som står i fokus, ikke en overflatisk gimmick det er mulig å gå lei av, slik at bandet vil kunne holde dampen oppe også i fremtiden.

PS: Espionage inneholder tolv spor, men skulle man virkelig like det man hører, er det håp for å få tak i mer. Da gruppen spilte inn materialet til skiva, banket de ut 13 låter. Denne siste, ikkebrukte låta vil det kunne være mulig laste ned på nettsiden deres, www.theschoolrock.com, forutsatt at man legger ned en liten innsats. Man må nemlig finne en hemmelig kode, som er skjult et eller annet sted på albumet, for kunne laste ned melodien. Panorama ønsker lykke til i jakten!