Mykt og mørt lammekjøtt

(Rockefeller, Oslo – torsdag 12. oktober 2006)
Foto: Bjørnar Hjellen

Kurt Wagner og kolleger fra Nashville-kollektivet Lambchop gikk på scenen like før halv ti etter at turnemusikerne i The Dafo String Quartet og Hands Off Cuba først hadde varmet opp publikum. Etter hvert fant Wagner sin stol midt på podiet, mens de øvrige musikerne fulgte på.

Konserten på Rockefeller er den aller første på Lambchops europaturne som går frem til medio desember. Før det har ensemblet tilbakelagt en USA-turne og diverse sommerfestivaler.

Hard konkurranse
Konserten på Rockefeller hadde stor konkurranse fra hovedstadens andre konsertscener denne torsdagskvelden. På Café Mono spilte for eksempel de britiske kritikeryndlingene Amusement Parks On Fire, Betong hadde hyret inn de lovende amerikanske indierockerne i I Love You But I’ve Chosen Darknes, mens The Essex Green var aftenens hovedattraksjon og på Garage. Spesielt sistnevnte deler noe av sitt publikum med Lambchop, noe som må ha vært et vanskelig valg for noen av konsertgjengere. Og det forklarer kanskje også hvorfor det ikke var helt fullt hus i Torggata.

I likhet med det ferske albumet Damaged, som ble sluppet i august, åpnet Lambchop med Paperback Bible. Med det var listen lagt for en halvannen times kosestund på Rockefeller. Scenen var pyntet med fem store ballonger, eller ”balller” som hovedpersonen selv valgte å betegne det, hvor det ble vist forskjellige videosnutter på hver av dem for å gjøre det hele litt mer visuelt. For med en sittende Kurt Wagner – iført sin etter hvert så legendariske caps – i dunkelt lys i front, er det begrenset hvor spennende en Lambchop-konsert i teorien kan bli.

Rolig og kontrollert
Som gjennom musikkollektivets senere utgivelser som nevnte Damaged, og Awcmon / Noyoucmon og Is A Woman, var det først og fremst det mer lavmælte Lambchop som i går fikk vist seg frem. Hovedvekten av materialet som ble fremført har derfor en naturlig forankring i disse utgivelsene. Noe som både var forventet og akseptert av de aller fleste i salen, virket det som. I alle fall synes publikum å konsentrere seg om det relativt neddempede uttrykket, som på ingen måte innbød til ståhei og ”hæla i taket”. Og nettopp derfor fungerte konserten mer eller mindre tilfredsstillende fra begynnelse til slutt.

Lyden var god, og Wagner og hans medmusikanter gjorde en god figur gjennom hele settet. Spesielt fremtredende var de fire kvinnelige fiolinistene i strykerkvartetten The Dafo String Quartet, som akkompagnerte Lambchop-låtene gjennom vakkert og effektfullt spill med gnist.

Flott konsert
Kombinasjonen av de rolige låtene med det store ensemblet gjorde kvelden til en behagelig totalopplevelse. Lambchops salongcountry er i utgangspunktet ikke en veldig utadvendt musikkstil, men sammen maktet musikerne å skape en stemning som fungerte prikkfritt. Alt i alt en flott konsertopplevelse.