Party Parton

(Vestlandshallen, Bergen – fredag 9. mars 2007)
Foto: Don Smetze / promo (arkiv)

(BERGEN) En litt tam start til tross, som helhet var konserten i Vestlandshallen rett og slett legendarisk. Dette er en dame som vet å tilfredstille både forskjellige generasjoner og tilhørighet hva sjangre i musikken angår.

Rosa
Her var bestemødre med rosa cowboyhatt, bredbente femti år gamle menn med beltespenner på størrelse med LP-plater, musikknerder i trettiårene og ungdommer som sannsynligvis ikke hadde hørt så mye annet enn Jolene før de satte seg i stolen på konserten fredag.

Og det er her vi kan begynne å snakke om musikken. Dolly Parton beviste nemlig til fulle at musikken hennes er så mye, mye mer enn nettopp Jolene.

Med rundt tre tusen låter på samvittigheten kom kanskje ikke dette som noen overraskelse på publikum, men Jolene blir for en artig detalj å regne om man setter den opp mot gjennomføringen av for eksempel Little Sparrow. En fantastisk låt Dolly gjennomførte så klokkereint og upåklagelig at det nesten hørtes ut som om den kom direkte fra et studio. Et nydelig stykke musikk fru Parton bar fullstendig på egenhånd. Temmelig imponerende når man tenker på at divaen faktisk har rundet seksti. Stemmen høres fortsatt ut som om den er fem-og-tjue.

Og om noen har gått rundt og trodd at Whitney Houston leverer varene når hun fremfører I Will Always Love You, må de tro om igjen. Når man hører Dolly Parton synge sin egen låt om evig kjærlighet blir manrett og slett overbevist, enn hvor ihjelspilt låten måtte være.

Lettere patetisk
Noe å utsette på konserten? Ikke at det noen gang ble direkte plagsomt, men over tid gikk de mange oppveksthistoriene fra oppveksten i Tennessee fra å være sjarmerende til å bli noe i nærheten av litt patetisk. Men som sagt blir dette bare for detaljer å regne om man ser konserten som helhet.

Vi skal ikke røpe så mye mer. Men vi kan jo for ordens skyld nevne at en ikke helt ukjent ”King of rock’n’roll” sannsynligvis også vil stikke innom i Oslo, at dama tar seg en halv times pause midt under konserten for å skifte farge på kjolen og sjekke fasongen på parykken, og at musikerne ikke overraskende holder et nivå det står stor respekt av.

Konserten var så til de grader verdt penga. Eller som Dolly selv så fint sa det:
– It costs a lot of money to look this cheap

Kostelig!