They Could Have Been Bigger Than Hiawata! – Norges beste popband skuffer

Som liten fikk en gutt smake en sjokolade. Den det var en melkesjokolade, og den var pakket inn i rødt papir. Han syntes det var den beste sjokoladen han noen gang hadde spist, og hadde følgelig lyst på mer. Men da måtte pappaen hans meddele at sjokoladen var kjøpt i Amerika, og at det ikke var mer å oppdrive på denne siden av Atlanteren.

Etter at gutten hadde blitt voksen, og kunne komme seg til Amerika for egen maskin, fikk han kjøpt sjokoladen igjen. Hiawata! het den. Ettersom han hadde drømt om denne sjokoladen store deler av livet, kjøpte han like greit en pall med hjem – slik at han ikke skulle gå tom med det første. Når han omsider kom hjem, og fikk spist litt den forgjettede sjokkis, ble han utrolig skuffet. Det var ikke slik han husket den smakte!

Den samme skuffelsen traff undertegnede etter å ha hørt gjennom Hiawata!s debutalbum They Could Have Been Bigger Than Hiawata!. For etter å ha sett Hiawata! et knippe ganger live, var overskriften til denne anmeldelsen på det nærmeste klar: Norges beste popband skuffer ikke! Forventningene til en langspiller, som kunne taes med hjem etter gigslutt og spilles kontinuerlig frem til neste gig, var enorme.

Etter å ha hørt albumversjonen av bandet et tosifret antall ganger, måtte det kuttes i setningen til: Norges beste popband skuffer! For der hvor liveversjonen av Hiawata! er rund, uforutsigbar og ekstremt dansete, er studioversjonen kun en blass kopi. Hva har skjedd? Skiva rommer bare åtte spor, klokkes inn på en snau halvtime, og likevel kjeder jeg meg.

Hiawata! kan popmusikk – det er det ingen tvil om. Du hører at dette er en gjeng som har forstått hvordan indiepop skal spikkes. Så hvordan i all verden har de så klart å få det fantastisk låtmaterialt som de gjentatte ganger har vist frem, til å låte så ordinært som her? Det er rett og slett utenfor min fatteevne.

Det er ingenting ved denne platen som gjør deg sint. Låtene er helt OK, og du rekker så vidt å få dansefot før skiva er omme. Men vissheten om at They Could Have Been Bigger Than Hiawata! kunne vært noe helt unikt, slipper ikke taket. Hiawata! er med andre ord landets beste popband – bare ikke på plate. Og når alt kommer til alt, så er det i plateformatet det gjelder å være best.