This Village – Frisk norsk soul

Den musikalske utførelsen er det lite å utsette på og når lester består av kvalitetsmusikere som David Wallumrød, Karim Sayed og Nicolai Eilertsen med bakgrunn fra band som Salvatore, National Bank og diverse andre bandkonstellasjoner er det fint lite å si på de musikalske. I tillegg stiller Lester med et foreløpig ubeskrevent blad i vokalist Sindre Edin Røyland og med de kvalitetene han innehar, vil han ikke forbli ubeskreven og ukjent lenge.

Lester blander på utsøkt måte Phillysoul, syttitalls Motown og mer renskåren vestkystpop slik for eksempel et Doobie Brothers med Michael McDonald bak mikrofonen boltret seg på slutten av syttitallet. Videre er bandet friske nok i discotaktene (i motsetning til undertegnede) til at de uttvilsomt har noe på et dansegulv å gjøre. Det hele låter friskt og i motsetning til svenske Tingsek som må sies å holde på innen det samme segmentet, har Lester både låtene og stemmen til å holde interessen oppe gjennom et helt album. I hvert fall nesten.

Det kan bli for lite variert og for silkemykt til tider. Spesielt er dette fremtredende på de nesten uinteressante balladene som mangler den siste biten av innlevelse og gnist som skal til. Vokalist Røyland stemmelikhet med Stevie Wonder kan bli i meste laget til tider og noen ganger høres det i overkant kalkulert ut.

Best er de når de skrur tempoet opp, voldtar orgelet, skrur på el.gitaren og trår til med dansevennlig soulpop og reinspikka disko i syttitallsdrakt Da blir det fart i kroppen på undertegnede. This Village er frisk og energisk nok til å trekke folk ut på dansegulvet og passe silkemyk til å holde det gående på terrassen en varm sommerkveld. Til tross for noen svakheter er det liv i Lester.