Hard Candy – Gjennomsnittlig
Man kan si mye om Madonna, og det blir også gjort. Hun har uten tvil talenter både som artist, låtskriver og som forretningskvinne, og hun har levert mye oppegående pop gjennom sin etter hvert lange karriere. Det vil ikke være urettferdig å kalle henne dronningen av pop og den tittelen opprettholder hun helt sikkert etter utgivelsen av hennes ellevte album, Hard Candy, også.
Men Hard Candy er ikke popdronningens sterkeste album. For selv om hun har innhentet hjelp og vennetjenester fra artister og produsenter som Justin Timberlake, Timbaland, Kanye West og Pharell Williams fra The Neptunes, blir det ikke annet enn gjennomsnittlig popmusikk som strømmer ut fra høytalerne.
Albumet er fylt opp av poplåter timet og tilrettelagt for dansegulvet og låter som førstesingelen 4 Minutes, Give It To Me, Heartbeat og Beat Goes On med drahjelp fra Kanye West vil helt sikkert dra folk ut på dansegulvet. Og da er jo halve jobben og vel så det gjort. Bortsett fra dansevennligheten er det ikke all verden å hente på Hard Candy. Det er for så vidt fengende og sprudlende det den snart femti år gamle popveteranen driver med. Men det lille ekstra mangler og det kan synes som om Madonna selv har overlatt for mye av ansvaret til sine gjester og stjerneprodusenter og det ligner da slett ikke henne.
Det låter selvsagt proft og gjennomført og med slik drahjelp kan man heller ikke forvente noe annet, men det låter for sikkert, for kalkulert og hun tar få eller ingen artistiske sjanser. Hvor hun tidligere satset på nye kort og tok sjanser, satser hun denne gang på det sikre. Låtene er heller ikke av hennes sterkeste. Her er det ingen ny Like A Virgin, Papa Don’t Preach, Music eller Hung Up for den saks skyld. I stedet byr hun på tolv ordinære låter hvor beats og synther allerede synes å være gammeldagse allerede. I tillegg er tekstene hennes stort sett pinligheter og banaliteter..
Men som sagt; de er som skapt for dansegulvet og fint lite annet. Men bevares. Det er da noe det også