Think Too Much – Hest er best
Uttrykket «twee as fuck» oppsto en gang på 90-tallet som en intern spøk blant de mest hardbarka i det amerikanske indiepopmiljøet, eller twee-miljøet om du vil, bare for å understreket at det de drev på med faktisk var ganske så søtt, kosete og preppy. Om det er et band i Norge som fortjener den merkelappen, er det uten tvil My Little Pony.
Think Too Much er en svært så søtladen sjarmoffensiv fra et band som kan sin indiepop, og det på en måte som gjør det umulig å ikke trekke Belle & Sebastian inn i bildet. En kan sikkert argumentere for og i mot i det uendelige om hvorvidt My Little Pony tåler å bli målt opp mot de skotske indiepopnestorene eller ikke. Her er det kanskje mer på sin plass å se på My Little Pony som lillesøsken. For der Belle & Sebastian innehar en viss coolness og autoritet, er My Little Pony ofte bare søtt og kosete.
Heldigvis blir det aldri for mye av det søtladne, og etter å ha fått mørnet seg rimelig mange runder i platespilleren er Think Too Much fortsatt en trivelig affære. Samtidig er My Little Pony fryktelig lite pretensiøse, mens vokalist Ola Innset høres litt ut som den beskjedne gutten i klassen som rødmer hver gang han åpner munnen – alt dette i god, twee-ånd, selvfølgelig, mens folk-elementer bidrar til å gi litt ekstra krydder.
Når alt kommer til alt, er Think Too Much en fin-fin indiepop-plate, hverken mer eller mindre. Men når det My Little Pony driver på med av og til er så søtt og kosete at det kan få en voksen mann til å knise, da må de ha gjort noe riktig.