Beyond Amber – Forlatt og naken

Kjære Sissel! Jeg har ikke møtt deg siden vi var unge studenter, men den gangen kunne jeg ikke unngå å merkes av din entusiastiske musikkglede. At du skulle platedebutere 23 år seinere, var litt av en overraskelse. Flott å se at det er plass i platebransjen for talent og gode melodier, selv i disse ulvetider.

Det er litt av ei plate det har blitt! Den gamle helten Joni Mitchell skinner ikke klart gjennom som inspirasjon. Den musikalske stemningen her, av regnværskveld med te eller rødvin, bringer heller tankene hen til Janis Ians Between The Lines-plate.

Tekstmessig framstår dette som en temaplate om en dame som er blitt forlatt av typen og ulike stadier i hennes bearbeidelse av dette. Her er det ikke tale om aggressiv hevnlyst, som på debuten til Alanis Morrisette. Hovedpersonen veksler mellom hvordan-går-det-med-deg-kjære (Honey; In Your Woman’s Shoes), tanker om et tilfeldig gjensyn langt fram i tid (When I Meet You), utforming av en tenkt kontaktannonse (The One I Need) og erkjennelsen til å gå videre (tittelsporet). Hovedpersonen gir også oppfordring til oss menn om hvordan vi bør gå fram om vi skal gå fra noen (Next Time You’re Leaving). Det blir veldig intimt og utleverende – og slik sett mer nakent og modig enn noen engelskspråklige ville levert om dette temaet. Kanskje er det lettere
når man ikke bruker morsmålet.

Budskapet er såpass intenst at det blir vanskelig å forholde seg til dette som bare behagelig bakgrunnsmusikk – det er slik sett en krevende plate.

Melodiene, og musikerne tilfører stoffet en brodd som de utporsjonerer i respekt for vokalistens personlige formidling. Det blir laidback på en måte som løfter stoffet. Jeg kan ikke se at produksjonen – ved Sigbjørn Tveite – eller valget av musikere kunne blitt bedre. Særlig er fiolinsoloene fra Stig Roar Wigestrand oppfriskende.

Jeg vil gjerne høre dette stoffet live og ser gjerne at Nattjazzen her i Bergen kan få dette inn på årets program. Men nå leser jeg at bandet har fått turnestøtte fra UD til å være med på Rochester International Jazzfestival i USA i juni. Da regner jeg med at de nå fokuserer på de
internasjonale sjansene som byr seg. Gratulerer – og lykke til!