Kompakt telepatisk traktering

Foto: Øistein Lorange Meyer

Høsten har tatt sitt kaldvåte grep om oss her i Tigerstaden og hva er da bedre enn å peke nese mot hovedstadens forblåste gater å komme inn i varmen på Cafeteatrets ærverdige scene søndagene som kommer? Kampenjazz har siden 2001 vært den perfekte setting for søndager og har tideligere holdt til i intimt drusefine Kampen Bydelshus i byens triveligste bydel. Nå har konseptet flyttet lengre ned mot sentum og huses nå av nylig rehabiliterte Cafeteatret ved Grønland Politistasjon. Under en meget kompetent bookingbanner styres skipet videre og her er det alltid verdt å ta turen. Alltid. Krøll opp i godstolen med en kopp kakao eller en bedre Barbera og nyt det beste hva levende musikk angår; løst skissert improvisert musikk, også kalt jazz.

Ikveld stod supergruppa Solid! på tapeten og løftet helgas tåke klart for hverdag og iskaldt høstlys igjen. Komboen består av et knippe musikere med lang fartstid i unikummene Bjørn Vidar Solli (strenger), Daniel Formo (Hammond B3-orgel) og vår kanskje dyktigste batterist Håkon Mjåset Johansen bak stikkene. Med seg for kvelden gjestet den oppadkommende engelske saksstjernen Seamus Blake som har tatt den ekstremt kresne mainstreamscenen Manhattan med storm de siste årene. Og for en saftig kompott vi fikk servert. Groove på et høyere telepatisk nivå, samspill fra et annet univers, kompakt interaktiv musisering fra det øverste heriarki. Funk som svetteperlene i James Browns underliv og Bootsy Collins hammertommel. Ensemblet kastet seg ut i halsbrekkende polyrytmikk og trakterer en form for jazz man ikke hører for ofte her på bjerget siste årene; slick teknisk mainstream ofte forbundet med New York.

Tuftet på prinsippene fra beboppen skal det godt gjøres å ligge og flyte på grooven av den spastiske polyrytmikken denne sjangeren pumper, men maestro Mjåset Johansen greier dette med bravur og mere til. Vi snakker intet mindre enn Norges egne Max Roach rullet opp i første mente. Johansen snur, vrir, vender, stopper, starter & brekker skuta under de surklende Hammond B3-basslinjene. Her gjelder det å holde pulstunga rett i munnen for å få maks uttelling. I nyere batterister han slekter på høres snev av undertegnedes favoritt, Brian Blade, Billy Drummond & Bill Stewart. Vi snakker swing og pisking som tar pustet fra selv den mest garva funkvandrer. « I play grooves to cut butter with..» som Bernard «Pretty» Purdie utbasonerte. Mjåset Johansens trommesoli virker komponert som tette lommesymfonier og er som egne verk å betrakte. Gror bandleder Bjørn Vidar Solli skjegget lengre har vi en eksakt kloning av den norske gitargudfar Jon Eberson i huset, med en stil som påkaller strengestorhet alla Wes Montgomery og nyere John Hart og Kurt Rosenwinkel. Spesielt i Sollis soli på überfine Happiness løftes Cafeteatrets rom og blir en kirke med Bjørns herlig lange kromatiske linjer inn i himmelen hvor han nærmer seg Pat Metheny-ekstase. Seamus Blake er nå viden kjent og påkaller gjenferdet til den o store «hvite» saksofon-kollossen Michael Brecker (RIP) samt nyere Chris Potter. Teknisk skalaridene frasering og time, men alltid med den poetiske finstemte struktur som fundament.

Er det noe som overhode skulle utsettes på er det at en slik kompakt groovejazz som dette kommer bedre til sin rett på mindre tettere lokaler (ikke ulikt Kampen Bydelshus…) enn det store åpne rommet med all akustikken i Cafeteatret, samt at Formoes B3 er noe lav i miksen. Uansett er det bare å få med seg denne konsertserien utover høsten. Billig er det også. Happy new ear!

Fullstendig program for Kampenjazz

Ny langspiller Happy Accidents ute på AIM Records .

Andre nyere rysare innen sjangeren:
* John Scofield w/ Medeski, Martin & Wood: A Go Go.
* Michael Brecker w/ Pat Metheny, Larry Goldings & Bill Stewart- Time is of the Essence.
* Nicholas Payton w/ John Hart & Bill Drummond- Mysterious Shorter
* Chris Potter: Follow the Red Line – Live at the Village Vanguard.
* Kurt Rosenwinkel – The Remedy – Live at the Village Vanguard.