Kameratslig pop fra Cambridge
Jeg var svært begeistret for Cambridge-bandet Model Village sin plate fra i fjor, You Chose These Woes. Den bød på skranglete, umiddelbar og uærbødig indiepop på sitt mest sjarmerende.
Tenk på det beste fra band som Camera Obscura, Allo Darlin’ og Belle & Sebastian – band jeg holder høyt. Senere gjennomlyttinger har bare bekreftet mitt syn. Den platen får meg alltid i godt humør og har melodier som treffer perfekt i øret for den disponerte lytter.
Oppfølgeren er nå på trappene. Den har et mørkere preg, er litt mindre melodiøst betont og er generelt en smule mer krevende å få inn under huden enn forgjengeren. Tematikken er også mer dyster. Bandet tar blant annet opp de mer negative sidene ved dating på internett og demens(!). For å nevne noe.
Men det er da også umiskjennelig Model Village, slik jeg har lært dem å kjenne, med det som tilsynelatende er ukompliserte indiepop-strukturer. Du må gjerne analysere samspillet mellom bass, keyboard, gitar, trommer og vokal på en låt som Time To Share og si at dette er enkel musikk. Det er det ikke.
Om platen har et problem så er det at den blir en smule for downtempo og at den noen ganger mister litt fokus i forhold til det som er dette bandets sterkeste kort, den fengende og luftige popmusikken som løfter deg til værs. Samtidig tar Healing Centre bandet i en ny retning. Helheten er kanskje ikke like imponerende som forgjengeren. På den annen siden har den større musikalsk detaljrikdom og noen kraftpoeng som kun åpenbarer seg ved utstrakt lytting for den pasjonerte lytter.
Modern Village avslører med sin tredje utgivelse at de har variasjon i uttrykket og at de er i stand til å levere kvalitet over tid. Personlig slutter jeg aldri å elske denne typen skranglete pop, og Modern Village er per i dag blant de fremste eksponentene for nettopp denne sjangeren.
Healing Centre slippes 13. november. En av sangene, Claude Loves Marcel, kan allerede nå høres på ep’en You Are Now Leaving The Future (Spotify).