Foxy soulpop

Det føles så lekende lett å bli glad i californiabandet Foxygen. Årsaken er diffus, for det må innrømmes at de har sine svakheter. Kanskje ligger noe av svaret i bandets sjarmerende uforutsigbarhet og deres evne til å produsere stort musikalsk drama uten at det føles anstrengt.

Det må sies: det er et enormt sprik mellom denne 33 minutter lange bagatellen og forgjengeren …And Star Power fra 2014 – en overdimensjonert progressiv mastodont med 24 svært sprikende spor. Foruten improvisasjon, bråk og leven inkluderte den også noen tilskudd til fenomenet rocksuiten. Alt dette var på godt og vondt, men det fremmedgjorde nok mange som ble fanget av den catchy soulpopen på We Are the 21st Century Ambassaours of Peace and Magic, bandets gjennombruddsplate fra 2013.

På Hang maler Foxygen melodiøs rock og soul igjen respektfullt og lekent opp med bred pensel på et lerret basert på søttitallets lydbilde. Det er tydelig – noen vil si overtydelig – basert på det tiårets sentrale artister som Van Morrison, The Rolling Stones, Elton John med flere, men man hører glimtvis også inspirasjon fra en samtidig artist som Sufjan Stevens. Gjennomgangstonen er florlett med effektiv gjenbruk av klassiske tidstriks. Deilige strykere, kor og blåsere står i sentrum for gjennomtenkte og detaljrike arrangementer der tempo og stemning kan skifte raskt innen samme sang.

Det er gjennomarbeidet til siste trevl, alt føles og konsumeres som en helhet. Det gjør Foxygen til et mye mindre spennende og samtidig mye mer forutsigbart band enn det de framsto som ved forrige korsvei. Men det befester også deres posisjon som et kollektiv dypt rotfestet i klassisk melodiøs pop, countryrock og soul, og den er således mye mer i tråd med bandets tidligste utgivelser.

Det er mye fryd å finne i Foxygens naturlig lekne og uhøytidelige tilnærming til retrospektiv rock. Hung er en helhetlig og kvalitetssterk plate uten de store toppene, men med en jevn og solid låtsamling å vise til.