Kjempefengende om annerledes barn

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang.

Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun er opprinnelig fra Oslo, men holder i dag til i Asker. Hun har tidligere spilt i rockebandet Trell. Hun er utdannet vernepleier og innen musikkdidaktikk for barn, og jobber i dag som fagutviklingsvernepleier i en bolig for mennesker med utviklingshemming og autisme, og som musikkinstruktør ved Dissimilis kompetansesenter. Hun skriver låter om inkludering, samhold, annerledeshet og toleranse. Låtene er på norsk, og stilen varierer fra pop til viser.

Bokomslaget fungerer som cover-bilde for låta med samme tittel.

Siri Stray ga i september ut «Unik», den første av syv låter til boka «Unik, historien om Kose». Boka handler om en familie med ei datter som har utviklingshemming og autisme. Sånn umiddelbart må vi få lov til å karakterisere dette som en barnesang. Den passer mye bedre inn på NRK Super enn på P3 for å si det sånn.

Teksten fremstår veldig pedagogisk korrekt med hedersord til barn som ikke kan noe for at de er annerledes. Det lages mange slike sanger som ikke når frem til det brede lag fordi det er bare den nærmeste familien til slike barn som får høre dem. Tekstene blir nemlig ofte for generelle og universelle, med en masse selvsagtheter til å kunne bevege, eller altfor smale slik at de ikke treffer nok folk til at de blir hyppig spilt på ordinær radio. Unik vil nok passe godt inn i en NRK-film eller serie á la Karsten og Petra, hvor en av hovedrollene er et barn med spesielle behov.

Akkurat denne sangen holder en moderne produksjon. Versene er ukompliserte og fengende, og «paybacken» er stor på refrenget som er det rene allsangrefrenget.
Stemmen til Siri Stray åpner noe nasalt, men kommer til sin rett på refrenget, hvor vi synes den kunne ha lagt litt høyere i miksen. Hun har i alle fall en varm og behagelig stemme som passer til musikk for barn.
Dette er en låt som tåler å stå på «repeat», nettopp på grunn av det superfengende refrenget som får en til å drømme tilbake til egen barndom.

Terje Kollevik