2000-2024: Arilds utvalgte album

Panorama-skribent Arild Westad plukker ut de 25 beste albumene fra de siste 25 årene.

Han kommer fra Kristiansund, bor i Bergen og har bidratt i Panorama-sammenheng i mer enn 15 år. Sier han liker popmusikk og er blitt så gammel at han synes det er artig å benevne grupper som orkester. De første fonogrammene han kjøpte for egne penger var Abba-kassetter. Sist kjøpte album er med Tucker Zimmermans Dance Of Love. Lidenskapelig konsertgjenger som ser fram til Chameleons på Rockefeller på nyåret.  

Her er Arilds favoritter fra 2000-årene 

1. Amy Winehouse – Back To Black (2006)

Den slags stemme og personlighet treffer deg ikke mange ganger i livet. Låtmaterialet og Dap Kings løfter dette albumet til en bauta.

2. My Bloody Valentine – MBV (2013)

Et rekordlangt svangerskap her, og etter 22 år hadde mange gitt opp å håpe, men endelig kom tredjeplata fra de irske regentene av sukkerstøy. Innfrir på pur faen.

3. PJ Harvey – Let England Shake (2011)

Hennes åttende album er fremdeles toppen, selv om hun stadig imponerer såpass at man føler hun kan dukke opp med noe som setter denne i skyggen.

4. ROSALÍA – MOTOMAMI (2022)

Lekker, minimalistisk flamencopop. Lekent gjort, men med selvtillit og stålkontroll.

5. John Olav Nilsen & Gjengen – For Sant Til Å Være Godt (2009)

Gatepoeten, Loddefjords konge av enlinjere slår ut i full blomst på debutalbumet. Ikonisk omslag av Kim Hiorthøy.

6. Beck – Sea Change (2002)

Her låter han moden og raffinert. Melankolien og den luftige produksjonen sammen med smaken av Melody Nelson fra Gainsbourg gjør albumet uimotståelig vakkert.

7. Susanne Sundfør – Ten Love Songs (2015)

Ikke ett av hennes album er direkte svake, men da hun etter et par krevende kunstrockplater vendte tilbake til ubesudlet pop, var det til å bli direkte glad av. Fire singler ble sluppet, og av disse er det særlig Fade Away som funkler.

8. Robert Plant / Alison Krauss – Raising Sand (2007)

   

En smått usannsynlig match made in heaven da disse to fant sammen og lagde et album som hyllet de amerikanske sangrøttene. T-Bone Burnett produserte 13 coverlåter med dem, og Marc Ribot bidro på strengeinstrumenter. Suksess i begge leire fulgte – og en turné som blant annet førte dem til en hall i Bergen.

9. Sondre Lerche – Avatars Of Love (2022)

Pandemien resulterte i så mangt innen musikken. For Sondre ble det flytting fra USA til Norge og produksjon av nytt materiale i slike mengder at det ble et dobbeltalbum. Trolig hans mesterverk, dette, og med en del kjærlige nikk til Prefab Sprout underveis.

10. Tame Impala – Lonerism (2012)

Kevin Parkers andre er også et dobbeltalbum. For meg fylte dette et tomrom med nyskapt psykedelisk pop og lekre melodier. På en av singlene herfra slapp Bergens egne Young Dreams til med sin versjon av glimrende «Feels Like We Only Go Backwards».

11. bob hund – Stenåldern kan börja (2001)

Skånerock, eller hva man nå skal kalle bob hunds helt egne punkinspirte indierock med poesi som lindrer og gir tenning på en gang. Frontfigur og sangsmed Thomas Öberg er noe jeg unner alle å få oppleve på en scene. Men dette albumet er blant deres aller beste, hør bare på Skall du hänga med? Nä!

12. Sigur Rós – Hvarf/Heim (2007)

Sigur Ros dukket opp med sin drømmepop før årtusenskiftet. Men de har ufortrødent holdt på med sitt fram til nå. Filmen Heima er en mesterlig hyllest til folket og naturen og folket på Island, og den ligger klar til strømmimg på nettet – en av de fineste musikkfilmene som er laget. Dette albumet er en flott samling sanger og en slags bror til filmen.

13. Radiohead – Kid A (2000)

På all verdens lister over beste album, er OK Computer det Radiohead-albumet som figurerer oftest. Men ærlig talt, fjerdealbumet Kid A er da finere? Litt mer inderlig?

14. Wilco – Yankee Hotel Foxtrot (2002)

Jeff Tweedy og kompani fanget tidsånden etter tvillingtårnenes fall. Jesus etc er trolig deres fineste låt.

15. Arcade Fire – Funeral (2004)

Kanadierne debuterte her og etablerte seg med et album hvis tittel tyder mer på en slutt. Litt i samme melankolske gata som samtidig debuterende Band Of Horses og Fleet Foxes, men dette er mye mer variert!

16. Nick Cave & The Bad Seeds – Dig, Lazarus, Dig!!! (2008)

Folk har så ulike favorittalbum med Nick Cave, men dette er mitt. Groovy, friskt og fullt av humor.

17. Caroline Polachek – Desire, I Want To Turn Into You (2023)

Det fineste albumet fra 2023 bød på ny, sober og dansbar kunstpop fra USA. Sjekk ut Tiny Desk-konserten med Polachek og se hvordan hun på imponerende vis kombinerer lekenhet og kontroll.

18. The xx – xx (2009)

Indiepop? Drømmepop? Kamuflasjepop? Rakk liksom ikke å bli kjent med dem før de gikk i oppløsning og jeg oppdaget at jeg savnet dem.

19. Young Dreams – Between Places (2013)

Matias Tellez og vennene gav ut en neve flotte singler og så kom et dobbeltalbum jeg stadig tar fram. Sangen Footprints er en pop-perle som ville sklidd rett inn i Beach Boys-repertoaret i 1967, men som likevel klinger friskt og nytt.

20. The Other End – The Sun Will Do You Good, They Said (2023)

Nær sagt ut av intet dukket denne duoen fra Bergen opp med et debutalbum med betagende melodier, såre fortellinger og framføring som gjør at jeg snapper etter luft og knapt tror det er sant.

21. Kaizers Orchestra – Ompa til du dør (2001)

Selv om jeg ved første lytt til dette materialet rynket på nesen og tenkte at dette bare var en norsk utgave av det Tom Waits gjorde femten år tidligere, har jeg etter hvert innsett at dette er en norsk klassiker og innledningen til en eventyrlig karriere.

22. Diverse artister – Dark Was The Night (2009)

Red Hot gav oss mange konseptalbum til inntekt for AIDS-saken. For min del er dette det beste, med et indiestjernegalleri uten like. Personlig favoritt: Lua framført av Conor Oberst i kompaniskap med Gillian Welch.

23. Håkan Hellström – Känn ingen sorg för mig Göteborg (2000)

En fantastisk potent debutplate som ikke bare er livsbejaende, men også tiljubler ungdomstidens uro og lengsel på en måte som lett matcher det Springsteen presterte på Born To Run 25 år tidligere.

24. Nine Horses – Snow Borne Sorrow (2005)

Nine Horses er David Sylvian i kompaniskap med gode hjelpere som broren Steve Jansen og trompetisten Arve Henriksen. Flotte sanger som balanserte Sylvians eksperimentlyst med vakker melodiøsitet. Albumet ble fulgt med en turne, hvor vi som var på Sentrum Scene fikk en uforglemmelig kveld.

25. Queens Of The Stone Age – Songs For The Deaf (2002)

Stonerrocken ble vridd et par hakk i hardere, mer rytmisk retning. Josh Homme og co ble belønnet med både kritikernes gunst og publikumssuksess.