2000–2024: Øyvinds musikalske yndlinger

Kaizers, St. Thomas og Eldkvarn må med når panorist Øyvind Svaleng velger ut sine foretrukne album fra de siste 25 årene. Men en gjeng nokså ukjente skotter troner på listas førsteplass.

Han kommer opprinnelig fra Helgeland, er bok- og bibliotekmann i Drammen kommune og skrev sin første musikksak for Panorama for 21 år og 2 dager siden. I denne artikkelen plukker han frem sine favorittalbum fra de første 25 musikkårene av det 21. århundre. 

Øyvinds topp 25-album 2000-2024:

1. Dogs Die in Hot Cars – Please Describe Yourself (V2 Records, 2004)

Tidenes beste plate for min del – perfekt pop. En sprudlende og sprelsk fest som nesten ingen har hørt, men som jeg alltid vil trekke fram som en evig genistrek. Dette temmelig obskure skotske bandet slapp kun denne platen offisielt, men et uoffisielt album eksisterer også. Den er nesten like bra, men hør dette først.

2. Eldkvarn – Svart Blogg (EMI, 2007)

Fengende melodier, utleverende tekster og storslått produksjon. Dette er det perfekte Eldkvarn-albumet. Mitt evige yndlingsband, og her er de i sin livs beste form.

3. Favez – (From Lausanne, Switzerland) (Stickman Records, 2002)

Bråkete gitarer og emosjonelle tekster fra et band som gjorde inntrykk på meg utover hele 2000-tallet. Dette er platen som fikk meg til å elske dem, men flere titler kunne vært nevnt.

4. Cats on Fire – The Province Complains (Marsh-Marigold Records, 2007)

Finsk indiepop av høyeste klasse fra Mattias Björkas – også kjent fra det nyere og kanskje mer kjente bandet Vasas flora och fauna. Gjenhørt i 2024, så her er usikkerheten lik null.

5. Kaizers Orchestra – Ompa til du dør (Broiler Farm, 2001)

Jeg var der da det smalt for å si det sånn. Debutplaten etablerte Kaizers som noe helt unikt – en gjeng ypperlige låtskrivere i et univers som de siden har bygget videre på.

6. Cloetta Paris – Secret Eyes (Skywriting Records, 2008)

Svensk synthpop/italodisco på sitt beste. En skjult og litt obskur popskatt som du herved får muligheten til å plukke opp hvis du vil.

7. Vasas flora och fauna – Släkt med Lotta Svärd (Startracks, 2015)

Debuten fra før nevnte Björkas’ nyeste prosjekt – en deilig velsmakende melodisk karamell fra Nord-Finland. Det er litt som å høre på Morrissey om han hadde vært kul.

8. Woodpigeon – Die Stadt Muzikanten (Boompa Records, 2010)

Kanadisk kammerpop og folkrock som var svært viktig for meg da den kom.

9. deLillos – Midt i begynnelsen (Drabant Music, 2012)

En plate som sakte, men sikkert har vokst til å bli en av mine absolutte favoritter fra bandet. Jeg er forferdelig glad i mange av bandets utgivelser, men jeg setter faktisk denne aller høyest.

10. Broder Daniel – Cruel Town (Dolores Recordings, 2003)

Mystisk, romantisk og full av kraftfull melankoli, et soundtrack man godt kan bruke til å forlate sin egen ungdom.

11. Midlake – The Courage of Others (Bella Union, 2010)

Låter som pastorale drømmer med et strøk av vedmod, en utrolig vakker plate. En helt spesiell takk til den stressa medarbeideren på Big Dipper som brukte et kvarter av livet sitt på å finne fram vinylutgaven som sto på feil sted. Jeg er bibliotekar, jeg kjenner din smerte.

12. Frida Hyvönen – To the Soul (RMV Grammofon, 2012)

Denne var en besettelse i månedsvis. Et album jeg gleder meg til å vende tilbake til i sin fulle lengde veldig snart, i likhet med resten av denne fine artistens diskografi.

13. Veronica Falls – Waiting for Something to Happen (Bella Union, 2013)

Gitarpop som slo meg fullstendig ut i 2013. Litt usikker her kanskje, men jeg stoler på minnene.

14. TOPS – Tender Opposites (Arbutus Records, 2012)

Fengende drømmepop fra et av mine yndlingsband. En plate jeg tar fram i ny og ne, et særegent popband med ekstremt mye bra på samvittigheten (Arbutus Records er dessuten et knallfint plateselskap, så er det også sagt).

15. Kaizers Orchestra – Violeta Violeta Vol. III (Petroleum Records, 2012)

Et komplekst og modent verk fra et band som aldri sluttet å overraske mens de lagde skiver. Definitivt i samme kosmos som debuten, men også ekstremt annerledes. Der debuten var umiddelbar, så har denne vært en sann slow burn for meg. Mektig.

16. Diverse artister – A Mighty Wind (DMZ Records, 2003)

Soundtracket fra filmen A Mighty Wind – en humoristisk feiring av amerikansk folk fra de samme folka som sto bak Spinal Tap. En humorplate som jeg forlengst har sluttet å le av. Og filmen er dessuten vel så bra som Spinal Tap.

17. St. Thomas – There’s Only One of Me (Racing Junior, 2006)

Skjebnen til Thomas Hansen gjorde inntrykk på meg. I lys av den har denne platen fått en spesiell plass hos meg. En trøstende og vakker plate som gjør meg glad for å være i live.

18. Shy Boys – Shy Boys (High Dive Records, 2014)

Amerikansk romantisk indiepop på sitt aller beste.

19. Get Well Soon – Rest Now, Weary Head! You Will Get Well Soon (City Slang, 2008)

Melodisk kammerpop med en bittersøt kjerne – et prosjekt fra tyske Konstantin Gropper som jeg har glemt å høre på de siste årene, men som jeg snart skal vende tilbake til. 

20. Songs: Ohia – The Magnolia Electric Co. (Secretly Canadian, 2003)

Jason Molinas følelsesladde magnum opus. 

21. PJ Harvey – Let England Shake (Island Records, 2011)

Hun ble voldsomt hypa på 90-tallet, men den gang så jeg ikke helt poenget. Så da hun lagde sin kanskje beste plate, så gikk den rett forbi radaren. Tok den opp for noen år siden og fant et lite mesterverk.

22. Ole Paus / Motorpsycho – Så nær, så nær (Ole Paus, 2013)

Et kompromissløst og turbulent samarbeid som resulterte i Paus’ nest beste album, rett etter Noen der oppe. 

23. Kent – Vapen & ammunition (RCA/BMG, 2002)

En viktig plate for meg på 2000-tallets begynnelse. Hele bandet er i dag egentlig oppe til diskusjon for min del. Men den roper høyt der bak i bunken. Så jeg lar den bli med.

24. Kishi Bashi – Sonderlust (Joyful Noise Recordings, 2016)

Livsbejagende og drømmende og dønn originalt. Jeg har et veldig fint sommerminne om at jeg svinser rundt oppe i Bragernesåsen med denne på øret.

25. Wormrot – Voices (Earache Records, 2016)

Vanvittig bra grindcore med melodisk tyngde, dynamikk og pur intensitet. Av og til må bare blodpumpa få kjørt seg, denne plata er et rasende mesterstykke!