In Symphony – Godt oppsummert

Låtutvalget spenner over hele Sissels karriere som soloartist. Derfor skal vi kanskje være glade for at hun har valgt å gjøre det på denne måten, med orkester og i konserttapning, i stedet for at plata baserer seg på originale studioopptak.

Lydbildet på debutplata Sissel hadde neppe tålt en sammenligning med dagens produksjoner, og dessuten kommer det tydelig fram at Sissels stemme har modnet betraktelig siden hun debuterte som ung og uskyldig 16-åring i 1986.

In Symphony åpner med Innerst I Sjelen, tittellåten fra albumet med samme navn fra 1994. I og for seg en fin sang, men som likevel neppe vil appellere til de store massene i dag. Det gjør heller ikke Se Ilden Lyse, hymnen fra Lillehammer-OL.

Til tross for at disse ikke er blant det mest interessante Sissel har gjort, fungerer albumet som en helhetlig og representativ dokumentasjon over forskjellige musikalske faser fru Kyrkjebø Skoller har vært igjennom. Hun kjører også trygt, med tanke på repertoaret som gjenspeiler seg på denne samleplata. Her serveres alt fra klassisk Grieg (Våren) og Puccini (Oh Mio Babbino Caro), via fine versjoner av nasjonalromantiske Vestland,

Vestland og Kjærlighet fra debutplata til tradisjonelle salmer som Mitt Hjerte Alltid Vanker og keltiske folketoner i Shenandoah (sammen med Paddy Moloney fra The Chieftans). Når vi kommer til mer poporientert stoff, som i Where The Lost Ones Go (i duett med Espen Lind) og Solitare (av Neil Sedaka), blir Sissel et mindre interessant fenomen.

For selv om Sissel i utgangspunktet takler alle formater nesten like godt med sin klokkeklare stemme, kunne særlig utvalget av poplåter ha blitt gjort betraktelig mer interessant dersom låtmaterialet hadde vært av sterkere karakter.

Hadde dette vært en ordinær samleplate, hadde det dessuten vært helt naturlig å trekke inn duetten hun gjorde sammen med danske Sort Sol tidligere i år (noe jeg vet hun selv beklager ikke er med her), og den flotte remiksen av salmen Eg Veit i Himmerik Ei Borg, som ble gjort i anledning en samleplate for VG en gang på midten av nittitallet.

Videre takler Sissel også tolkningen av Bjørn Eidsvågs vakre Eg Ser og Jan Garbareks Molde Canticle godt, mens hun samtidig viser seg som sjelden språkdyktig med prikkfrie framførelser på svensk, engelsk og italiensk foruten på flere norske dialekter.

Sett under ett har dette blitt en vellykket live-samleplate fra en av våre fremste sangerinner, og vil garantert bli en salgssuksess på linje med tidligere Sissel-utgivelser. Mye kan med andre ord tyde på at hun her får sin revansj mot Herborg Kråkevik, som i fjor på denne tiden tok norske platekjøpere med storm med albumet Herborgs Songbok.

In Symphony (hvorfor engelsk tittel egentlig?) kommer naturligvis akkurat tidsnok til å redde julesalget for det ellers heller labre norske plateåret 2001. Det vil si; dersom man utelukkende ser salgsmessig på det, for kvalitetsmessig sett har dette vært et fantastisk år sett med norske øyne.