Scroll To Top

Nevermind – Grunnleggende rockklassiker

Plater 14. oktober 1995
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Etter mange påstander om at det overhodet ikke skjedde noe nytt på 1980-tallet, var Nirvana lengst fremme i toget til nittitallet med noe nytt. Seattle-baserte band oppnådde på rekordtid en formidabel suksess med Nirvana i spissen, og de første som oppnådde internasjonal anerkjennelse. Pearl Jam, Soundgarden og Alice In Chains er kun et fåtall av de som fulgte etter.

Det er ikke tvil om at Nirvana, og særlig avdøde Kurt Cobain, har vært viktige for at nittitallet er blitt et så innbringende tiår (musikalsk sett) som det faktisk har i rockverden.

Nevermind har alle ingedienser som en ekte klassiker skal ha: Sterkt låtmateriale, opprørsk personlighet, karismatisk utstråling og fyldig lydbilde. Albumet oser nærmest over av kvalitet – opprørsk kvalitet.
Denne platen har skapt ringvirkninger som verden ikke har sett maken til siden The Doors’ glansdager.

Halvparten av dagens nye band ser ut til å ha blitt påvirket av nettopp dette produktet. Dette slår ned nesten hver gang et nytt lovende band dukker opp, samt når gamle ringrever fornyer seg. At Nirvana nådde et så bredt publikum som de hadde, kan de sikkert delvis takke MTV for, som med utallige visninger/spillinger av Smells Like Teen Spirit i 1991 ga bandet megastatus på rekordtid.

Det var derfor stor sorg når Kurt Cobain tok sitt eget liv i april i fjor, og dermed endte dette bandets videre eksistens. Synd, fordi det er umulig at navn som Pearl Jam eller Soundgarden noen gang kan ta deres plass. De har ingen Cobain (selv om Eddie Vedder forsøker så godt han kan).

Nirvanas Nevermind står ved siden av R.E.M.s Automatic For The People som dette tiårest foreløpige mesterverk. Smells Like Teen Spirit er gjerne oppfattet som grønsjens «far», men er egentlig en usedvanlig godt snekret rocklåt av utsøkt kaliber.

In Bloom, Come As You Are og Lithium er også sterke singelvalg og særdeles stødige låter som plasserer seg foran det beste på markedet på 1990-tallet. Resten av albumet har også en nytelse- og affeksjonsverdi som overgår det aller meste i dagens rock.

Utover nevnte spor er platen spekkfull av godlåter som desverre ikke ble singler, men i albumsammenheng er de så absolutt med på å fylle Nevermind til å bli hva den er: Et mesterverk!

Om skribenten

kommentarer