Scroll To Top

One Hot Minute – 61 veldig hete minutter!

Plater 14. oktober 1995
Karakter

I løpet av årene som har gått siden forrige album, har bandet oppnådd internasjonal suksess i mega-klassen. Vel og merke fikk de sitt gjennombrudd omtrent samtidig med Nirvana, men har nesten laget like store ringvirkninger i utformingen av 1990-talls-rocken! Deres opprinnelige trash-funk har utviklet seg, og fremstår idag som en slags psykedelisk funk-pop-punk eller noe i den retningen.

Om de oste av energi på BloodSugarSexMagik, så koker det nærmest over på One Hot Minute ! På tross av årene som har gått, hvor det har oppstått utallige kopier og look-a-like-bands, er der ingen som kommer opp mot originalen! Red Hot Chili Peppers «rewler» i et rike hvor ingen vil kunne ta deres plass! Bandet er vel også det eneste utenom nevnte Nirvana som virkelig har vært med på å prege blandt grunnbyggerne av den etterhvert nå så fascinerende 90-tallsrocken.

Energien på albumet er uimotståelig – som forventet, mens balladene fremdeles har adgang – uten å virke feilplasserte! Samlet fungerer bandet bedre enn noengang, selv om det skal noe til å overgå forgjengeren i kreativitet og styrke! One Hot Minute klarer på en flott måte å fortsette der BloodSugarSexMagik slapp! Bandet har utviklet seg passe nok til at det ikke blir for mye, og klarer samtidig å ivareta den spesielle stemningen som fulgte forgjengeren.

Albumet står som en samlig rock-låter som er rikelig krydret med GLOHEIT chili-pepper! Etter en gjenomhøring trenger suget etter noe kjølig som kan drikkes seg uforaktet på! Heldigvis(!) dukker det en og annen ballade opp innimellom som redder deg dersom du befinner deg et stykke fra nærmeste vannkilde, og du får anledning til å få pusten tilbake!

Singlene Warped og My Friends står som denne platens’ Give It Away og Under The Bridge, uten sammenligning forøvrig! Flere av sporene (særlig Tearjerker ) bærer preg av at vokalist Anthony Kields bruker stemmen sin enda mer tilpasset sangen han skal fremføre enn tidligere. Ellers gjennomsyres platen av vill (og sunn?) energi som kan få den mest slappe og usportslige lytter til å bevege på seg. En kan nesten mistenke produktet for å være innsprøytet med dopingmidler da dens energi nesten er uforståelig effektiv – selv på de litt roligere partiene!

Platen er helstøpt og dyktig produsert av Rick Rubin som også skal ha litt av æren for BloodSugarSexMagik, mens bandet selv virker å ha lagt i hard trening de siste fire årene for å kunne presentere dette fabelaktige (og nærmest feilfrie) produktet.

Låtutvalget er kanskje jevnt over en smule mindre tilgjengelig enn hva man skulle kunne forvente med tanke på hitlåter og slikt, men desto bedre på sikt vil jeg tro. Bandet har klart å oppnå en legendestatus som man sjelden ser i et bands levetid! Dette er større enn at selveste The Beatles vender tilbake! Red Hot Chili Peppers understreker med dette albumet at de er en av de aller viktigste hendelsene i rock-verden på 90-tallet, og One Hot Minute leder definitivt bandet opp i elitedivisjonen av dagens rock, og det er ikke et minutt(!) for sent!

Om skribenten

kommentarer