Liquid Skin – Verdig oppfølger!
Gomez har heller ikke på Liquid Skin valgt den enkleste metoden for å skaffe seg umiddelbar kommersiell suksess. I forhold til mange av sine engelske rivaler har Gomez lagt seg på en noe mer amerikansk tilpasset uttrykksform. Med en vokalist som til tider kan minne om Pearl Jams Eddie Vedder, og et tett forhold til jordnær instrumentbruk er bandet med stø kurs på vei til musikkens Premier League i hjemlandet. Ikke det at Gomez nødvendigvis er så forbasket nyskapende, for det er de ikke, men de har med hell klart å levere noe så sjeldent som en vellykket alternativ bluesplate. De har minst like fascinerende melodilinjer og elegante arrangementer som vi tidligere har sett Beck lykkes med, men klarer samtidig å tilføre det hele en stor porsjon identitet og originalitet. Potensialet som ellers ligger i albumet stiller singlene We Haven’t Turned Around og Rhythm & Blues Alibi som gode representanter for det øvrige innholdet på platen.
Det kan ta tid før Liquid Skin sitter som den skal, men når den først har satt seg er det vanskelig å ikke bli grepet av platens mange høydepunkter. Albumet er nemlig nærmest ribbet for dødpunkter, noe som selvsagt er vesentlig for at totalopplevelsen dermed blir gjennomført positiv til tross for at det faktisk er blues som ligger i bunn på hele produksjonen.
