Scroll To Top

Little Sparrow – Behersker bluegrass-formatet til fingerspissene

Plater 19. januar 2001
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Countrypopen har Dolly Parton heldigvis lagt bak seg, og heller konsentrert seg om noe hun kan – nemlig bluegrass og akustisk-basert tradisjonell country slik den ble laget på førti- og femtitallet.

Suksess har damen med den store bysten hatt før, både i samarbeid med Porter Wagoner, i trioformat sammen med Linda Ronstadt og Emmylou Harris og på egne soloalbum. I tillegg har hun hatt relativt stor suksess som skuespillerinne i filmer som 9 To 5. Med sanger som Jolene og Love Is Like A Butterfly har Dolly Parton også gjort det skarpt på hitlistene i Norge.

Little Sparrow viser hun at hun behersker den akustisk-baserte bluegrassen til fingerspissene. Hun har en imponerende stemmeprakt som står utmerket til låtene, og med i studio har hun et knippe dyktige musikere som vet å fargelegge enhver innspilling med strengelek og annen imponerende musikalske ferdigheter. Av navn kan jeg nevne Jerry Douglas på steelgitar og felevirtousen Stuart Duncan, som gir akkurat det rette krydderet til Dollys enkle arrangementer. I tillegg gir gitaristen Bryan Sutton og Chris Thile på mandolin gode musikalske bidrag.

Dolly Parton er en også en habil låtskriver, som med sin enkle beskrivelse av hverdagslige problemer som kjærligheten, fattigdom og tro og tvil, klarer å formidle et budskap som ligger godt innenfor de tradisjonelle amerikanske folkemusikkverdiene. Hun har skrevet mesteparten av sangene selv, noe hun klarer på glimrende vis. Sammen med gode tolkninger av Cole Porters I Get A Kick Out Of You, Seven Bridges Road av Steve Young (også tolket av Eagles) og den tradisjonelle gospellåten In The Sweet By And By.

Albumet har blitt et helstøpt produkt, men som likevel har et stykke igjen før at et klassiker-status kan tilegnes plata. Den har sine klare mangler som blant annet for lite variasjon og litt for trygge arrangementer, men den kan likevel trygt anbefales for de som har sans for bluegrass og country av den «rette sorten».

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer