Scroll To Top

How I long To Feel That Summer In My Heart – Finslipt kjedsommelighet

Plater 16. oktober 2001
Karakter

Selv om det i dette tilfellet nok er snakk om rendyrket popmusikk, befinner Gorky’s Zygotic Mynci seg på dette albumet i det mer lavmælte hjørnet av sjangeren. Formatet blir aldri verken mørkt eller dystert, men How I Long To Feel That Summer In My Heart kan heller ikke karakteriseres som en spesielt munter plate til tross for at mer eller mindre harmoniske arrangementene gjennomsyrer produksjonen. Men om singelsporet Stood On Gold har potensiale nok for innpass på hitlistene og sørger for at Gorky’s får spille denne direkte under en framtidig Top Of The Pops-sending på BBC, som de selv håper på, har jeg mine tvil om. Da er muligheten større for at nydelige How I Long, hvor albumtittelen er hentet fra, oppnår en slik status. Euros Childs’ og Richard James’ måte å konstruere melodier på er ellers i og for seg tidvis tydelig beslektet med kompisene i Teenage Fanclubs sekstitallsinspirerte popmusikk, men på samme tid ikke fullt så pompøse i formen som Norman Blakes’ låter ofte er. Blake synger forøvrig selv på Honeymoon With You og Cãn Megan, hvor sistnevnte er et spor som fortoner seg som en fjern slektning av noe Belle And Sebastian kunne ha gjort i en av sine melodier.

Albumet oppleves lett som noe seigt i sine bevegelser rundt om i lo-fi-verdens forunderlige landskaper. Men på samme tid oppdager de mest tålmodige av oss at dette faktisk kan være et ganske vakkert sted å være. De tolv sporene som utgjør How I Long To Feel That Summer In My Heart, synker nemlig alle sakte men sikkert innunder huden dersom man bare gir albumet en sjanse. Etterhvert vil man kanskje også oppdage at hvilken behagelig og beroligende virkning musikken gir i hverdagsmaset.

Gorky’s-gjengen har med andre ord laget et riktig så fint popalbum denne gangen. Inntrykket svekkes dessverre likevel noe underveis fordi det hele blir litt for stillestående i lengden, selv om det tar seg litt opp mot slutten av plata. For meningen kan vel neppe ha vært at man skal kjede seg i selskap med de ellers så finslipte popkomposisjonene?

Om skribenten

kommentarer