Scroll To Top

Afternoon Tales The Morning Never Knew – Sært og flott

Plater 14. desember 2002
Artister:
Karakter

Drømmepop eller alternativpop, harmoni eller dissonans. Det er like mange måter å tilnærme seg dette albumet på som plata slynger seg mellom stilarter og retninger. Multiinstrumentalisten Matz har tatt med seg tre studiomusikere for å lage Afternoon Tales The Morning Never Knew-prosjektet, og vi lyttere kan glede oss over hvilken uslepne perle det har blitt. Den er vanskelig å komme inn i, men på innsiden føles The Birdwatcher både varmt og godt.

Afternoon Tales The Morning Never Knew er på mange måter ganske lik Badly Drawn Boys’ Hour Of Bewilderbeast, selv om den er mye mer tilbakelent og stillferdig. Albumet har alle vendingene, og mer uforklarlig; noe av den samme stemningen. Det kan synes som om Dan Matz har hørt litt på denne engelskmannen, men i samme spilleren har han hatt Spain og The Blue Moods Of Spain, og R.E.M. sin Up.

Det er samtidig noe av dette som gjør mannen så vanskelig å plassere, for The Birdwatcher inneholder litt av hvert. Fra åpningssporet Afternoon Tales, som er instrumentalt, via Den, Trouble og til siste nummer Air Defines kan man spore tråder fra disse kildene, samt mange flere. Høydepunktet er The Hush, en låt som bygger seg mesterlig opp gjennom nesten fem minutter, hvor musikerne stadig legger på nye instrumenter, eller «stemmer». Fra det lille skjøre, nesten Jeff Buckley-aktige, til det store voksne. Slik kan The Birdwatcher være, og slik er de på dette sporet.

Det betyr likevel ikke at Afternoon Tales The Morning Never Knew er noe oppsop av løse ideer fra ting The Birdwatcher har hørt rundt omkring. Albumet er stilsikkert og selvstendig, lavmælt og personlig. Det er ikke noen plate du automatisk setter på for å imponere dine venner, da er det heller en plate som gjør seg godt i en diskman med et par gode hodetelefoner.

Dette er både en reiseplate og en «lese-bok-plate», og har du sans for å fordype deg i halvakustisk ettertenksom musikk burde du ikke nøle med å sjekke ut The Birdwatcher. For å si det med deres egne ord: «Because music never lies, it always tells the truth.»

Om skribenten

kommentarer