Scroll To Top

Away From The Sun – Middelmådig dusinvare

Plater 14. desember 2002
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Vi snakker en symbiose av Creed og Matchbox Twenty. På 3 Doors Downs andre album Away From The Sun byr de på mer av det samme.

Det er vanskelig å skulle holde seg så objektiv som man skulle ønske i forhold til 3 Doors Down. For dette bandet står for så mye av det som er trist med moderne musikk; nemlig middelmådigheten.

På Away From The Sun dyrkes det middels gode, det middels harde, det middels sukrete og så videre. Ellers er det, som forventet, både bra spilt og det er bra produsert. Det er til og med bra sunget. Men det ferdige resultatet blir likevel så inni helvetes kjedelig!

Du får null utbytte av å lytte til denne plata. Som en utøver innen genren er likevel ikke dette bandet av de aller verste. Det finnes verre folk. Men det er vanskelig å skulle godta middelmådighet som en uttrykksform, for det strider i mot essensen av musikk.

For å være litt stygg og sjåvinistisk for et lite øyeblikk (det er ikke en egenskap jeg dyrker), så er dette reinspikka kjerringrock. Med det mener jeg at det er temmelig sikkert at det sitter tusenvis av jenter der ute i det norske landskap som har et lidenskapelig forhold til denne type musikk. Det er lett å se for seg utsagn som: «De synger så fint!» eller «Dette er romantisk musikk!».

Sånt er det lite å gjøre med. Men det er lov å si fra, for de fortjener sannsynligvis så langt bedre enn dette (hvis de samme jentene da ikke liker The Calling også). 3 Doors Down er på mange måter også et typisk drittsekkband. De fremstiller seg selv som snille og omtenksomme. Men tro meg; disse gutta er demoner i fåreklær!

Hvis vi ser bort fra slike utsagn som vipper borti det usaklige, så er Away From The Sun ren dusinvare som vel i utgangspunktet burde ha havnet på midten av karakterskalaen. Men undertegnede benytter sjansen til å ta et synlig standpunkt mot avling av middelmådigheten.

Det er kanskje en vill drøm å håpe på at verdens platekjøpere en gang vil slutte å kjøpe middelmådige dåseartister. Men håp er alt vi har, og kanskje vil idiotmusikk som dette en gang forhåpentligvis bli oversett av de store massene også.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer