Scroll To Top

Hope To Her – Denver Jonssons ilddåp

Plater 1. desember 2003
Karakter

Thomas Denver Jonsson har hatt en nesten mirakuløs ferd fra gutterommet. Hans soveromsopptak spredte om seg til oppslag både hjemme i Sverige og her i landet. Blant annet via hans strålende tolkning av Roxettes It Must Have Been Love.

Dette medførte etter hver til at Jonsson klarte å gi ut en singel på det lille selskapet Kite. Utgivelsen fant veien til redaksjonen til det britiske musikkmagasinet Uncut, som belønnet plata med utrolige fire av fem stjerner. Oppmerksomheten førte han også til slutt inn i turnedrømmen, som resulterte i fjorten konserter med de amerikanske låtskriverne Damien Jurado og Rosie Thomas. Og nå slipper han sitt debutalbum gjennom nettopp Kite.

Det Thomas Denver Jonsson leverer på dette albumet kan ikke karakteriseres som spesielt original musikk. Vi snakker derimot om virkelig solid håndverk. Han takler låtskrivertalentet sitt på utmerket vis, uten å temme det for mye. Det eksisterer for eksempel fremdeles mengder av villskog i musikken hans, og alt er definitivt ikke pløyd mark. Det låter heldigvis mer amerikanske sletter enn skandinaviske jorder av dette materialet. Likevel har musikken en like solid profil som hans landsmenn Christian Kjellvander og Nicolai Dunger, for ikke å glemme vår egen Martin Hagfors. Det hele er videre tolket på den riktige måten; americana filtrert gjennom et moderne, nordisk filter.

Plata kan oppleves som dempet og smul seiling for ørene, også med bandet The September Sunrise som følger Denver Jonsson på ferden. Deres tilstedeværelse strekker seg til smakfulle akkompagnementer som legger seg uanstrengt rundt hovedpersonens stemme. For det er nettopp den sterke kompromissløse stemmen som har vært hans styrke helt siden utgivelsen White Trash / Ricki Lake EP. På en og samme tid er han både sterkt til stede i det han foretar seg musikalsk, og i bidrag som den lavmælte og såre Pale viser han dettte til fulle.

Men Thomas Dever Jonsson mer enn bare enda en stemme. Her snakker vi like fullt om en låtskriver av rang. Alle sporene på dette albumet er eksempelvis skrevet av ham. Dessuten, selv om låtene holder seg nær essensen av en sjanger som aldri har vært særlig formmessig utfordrende, finner de hver og en sitt særegne uttrykk. Dette skyldes i stor grad Jonssons penn kombinert med hans innsikt i sjangeren. Her finnes det både musikk i politisk korrekt alt.countrydrakt, koblet med mer primitiv americana, slik som den nakne stemmen i Pale finner frem til fjelltankene som bor et sted inne i låtskriveren.

Dersom man skal trekke for noe på dette fine albumet, må det være tradisjonslojaliteten. Tidvis kan det hele kanskje låte for tro mot sjangeren. Hvilket likevel ikke er så fremtredende at vi skal bruke det mot Denver Jonsson på hans debut. Langt eldre utøvere befinner seg i samme båt, og Thomas befinner seg i dette selskapet fremdeles i startgropa.

Det vil ikke forundre denne anmelderen om de svenske skoger har fostret ytterligere et talent som kommer til å passe godt i høyttaleren på mørke veier eller i varme stuer på kalde vinternetter.

Med dette albumet er vi introdusert for enda en sterk stemme fra den yrende nordiske lydskogen, og det er i sannhet en glede å la seg fange av et slikt følge. Det skal i sannhet bli spennende å følge denne karen videre på ferden..

Om skribenten

kommentarer