Scroll To Top

A Ghost Is Born – Suverent fra Wilco – som vanlig

Plater 22. juni 2004
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Til tross for de mange som sverger til den sommerlette utgaven av bandet, slik de fremsto på Summerteeth i 1999, er det lite som tyder på at Wilco har stagnert eller blitt et mindre interessant band med årene. Snarere tvert imot. For i likhet med forgjengeren viser A Ghost Is Born mer av Wilco på sitt mest eksperimentelle – og et band i full utvikling.

Som sist har Tweedy og kompani fått med seg Jim O’Rourke som medprodusent, et trekk som til en viss grad er med på å utforme platens form. A Ghost Is Born er kanskje nettopp derfor også et album som det tar tid å sette seg inn i. Men når det har fått gått seg til, er det ingen vei utenom. Wilco fremstår nemlig etter dette som et av klodens kanskje aller mes interessante band akkurat nå. Og de har kanskje aldri vært bedre rent teknisk enn her.

Det betyr ikke at vi skal avskrive ”gamle” Wilco: Alt.country/americana-bandet som steg opp i asken etter at Uncle Tupelo hadde lagt inn årene. Men Wilco anno 2004 er utvilsomt et helt annet band enn det som debuterte med A.M. for ni år siden. Og et betraktelig bedre et!

Being There og Summerteeth var begge glitrende utgivelser innenfor sitt segment, men det var likevel først ved Yankee Hotel Foxtrot at Wilco virkelig begynte å rive i hjerteroten. Nå, på bandets femte studioplate, løfter de det hele ytterligere et hakk og byr på alternativ rock med et snev av psykedelia og melankoli som paradosalt nok sprer om seg med positive vibber. Hvordan ellers kan vi tolke en hyggestund som Wishful Thinking, platens mest positive innslag?

Ellers er A Ghost Is Born en høyst variert utgivelse. Med unntak av nevnte Wishful Thinking, og i tillegg de litt ”lette” bidragene Muzzle Of Bees og Hummingbird, er det heller ikke mange spor herfra som kan karakteriseres som klare singelvalg, eller som radiostasjonene sånn uten videre vil kaste seg over for å playliste for å fremme bandet. Men så er det heller på ingen måte hva Wilco handler om. Her har vi utvilsomt med et album-band å gjøre, hvor det helhetlige utgjør selve essensen i bandets uttrykk.

A Ghost Is Born inneholder utover dette tildels episke og lange betraktninger fra en Jeff Tweedy med relativt mye på hjertet – enten det er det tekstlige- eller rent musikkmessige vi snakker om. Spiders (Kidsmoke) og særlig Less Than You Think med sitt langtekkelige og litt unødvendige mellomspill er eksempler på det.

Oppsummert er A Ghost Is Born atter en suveren utgivelse fra Wilco. Det er tvilsomt at bandet klarer å tilegne seg respons fra de virkelig store massene etter dette da musikken på ingen måte kan karakteriseres som direkte tilgjengelig for menigmann. Men det gjør heller ingen verdens ting da Wilco med dette istedet understreker sin posisjon ytterligere for de mange som allerede har fulgt bandet over lengre tid. Med andre ord: Her utvises en stabil og fin utvikling som i tillegg til å være vågal også bygger bandets styrke på sikt. Etter en plate som Yankee Hotel Foxtrot er det dessuten umulig å forvente noe mer enn dette.

Om skribenten

kommentarer