Scroll To Top

In Praise Of Dreams – Pent, pyntelig og fint

Plater 12. oktober 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Dessverre innfris ikke forventningene til Jan Garbarek i samme grad som vi hadde håpet på denne gang. In Praise Of Dreams blir rett og slett for pen og pyntelig.

Lytteren er hensatt til et stemningsmettet landskap fylt opp av varmt lys, røde tråder og en god følelse, men hele tiden uten at han eller hun gis sjansen til å føle spenningen på kroppen. Den jazzen som får blodet til å bruse som et resultat av den skakkjørte leken til The Thing, i ensemblekaoset til Peter Brötzmann Chicago Tentet eller gjennom stillheten til Axel Dörner, mangler her. In Praise Of Dreams får et søvnig smil frem på leppene, men står i fare for å ende opp som bakgrunnsmusikk til stearinmøter med kjærester og familie.

Det hersker ingen tvil om at de tre musikerne i bandet tilhører den absolutte verdensklassen på dagens jazz-scene. I tillegg til Jan Garbarek selv på horn og elektronikk, er både Kim Kashkashian på strykere og Manu Katché på trommer- og perkusjon finstemte teknikere av rang. Gjennom hele albumet strømmer det på med detaljer på toppen av de sløye melodiene signert Jan Garbarek. Lyttefølelsen pakkes inn i et behagelig lag av varme blåsere og myk instrumentering som vi er blitt så vant med fra den robuste ECM-katalogen .

Feil trår imidlertid Jan Garbarek aldri her. Selv med tanke på det mer myrlendte terrenget som albumet beveger seg i. For også på dårlige dager er Garbarek i besittelse av et uttrykk som stiller langt ovenfor den jevne musiker, noe som både gjelder her hjemme og ute i den store verden. Det største (og eneste) problemet med In Praise Of Dreams er at Garbarek ikke virker sulten nok. I stedet høres han bare tilfreds ut. Den livsviktige musikken skapes dessverre ikke av tilfredshet, men derimot av tristesse og kaos.

Oppsummert er In Praise Of Dreams likevel et pent stykke arbeid, men vil nok ikke ta plassen ved siden av de erklærte mesterverkene i Jan Garbareks diskografi. I stedet står albumet heller tilbake som et behagelig hvileskjær før neste møte med den norske jazzkjempen.

Om skribenten

kommentarer