Man Overboard – Det store hamskiftet
Den svenske duoen Montys Loco, bestående av Anja Bigrell og Marie Eklund, er nå klar med sin tredje fullspiller, Man Overboard. Det er en knallgod plate, som blir bedre og bedre for hver gang den spilles. Det høres kanskje ut som en standardformulering, men det er den mest presise måten å beskrive den på.
Mens duoen på tidligere album har lent seg tungt på influenser som Alanis Morissette, Suzanne Vega og Sheryl Crow, er det på Man Overboard andre kilder som gjelder. Lydbildet er kaldere og klarere, samtidig som det er gjort plass til mer lyd og mer guts. Nå ligner det mer på Jenny Wilson, Cat Power og Client, enn det gjør på trauste singer/songwritere. Dette medfører at de to har fått et i større grad levende og distinkt uttrykk, et uttrykk som markerer seg positivt i forhold til veldig mye annet. Montys Loco er, som ved et trylleslag, blitt et bemerkelsesverdig interessant prosjekt.
Duoen har fått en herlig eim av mystikk og annerledeshet over seg, og, for ikke å glemme, et knippe med nesten perfekte låter. Sett deg ned og hør på spor som Give Me More, Man Overboard, Accident, Wastland, No Halo og Road Kill. Sistnevnte låt er kanskje det aller beste enkeltlåta, med den slentrende og sensuelle vokalen til Anja Bigrell som spydspiss. Det er så fint, at man kan blir forelsket av mindre.
Man Overboard varer bare i 28 minutter, men det er minutter uten dødpunkter. Montys Loco har med denne skiva tatt et kvantesprang i riktig retning. Og de to er nå, for første gang i sin karriere, ikke bare hyggelige, men også virkelig interessante aktører. Det bør også nevnes at platen kommer i et fløyelstrukket slimcover, med påskrift i sølv. Noe som bør kunne gjøre den til en estetisk nytelse for den designorienterte, så vel som den musikkinteresserte.
