Scroll To Top

Starring; Someone Like You – Et lite stykke teater

Plater 7. mai 2006
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Deres unike sound vitner om røtter fra ulike retninger innenfor klassisk, jazz og pop-verdenen. På denne plata møter det klassiske det eksperimenterende og moderne både i arrangeringen og i valget av instrumenter. Vi hører piano, pumpeorgel, ”lekepiano”, strykere og blåsere mm. Ellekaris stemme har et høyt teknisk nivå og kan lett assosieres med blant annet Bjørk og Tori Amos.

Som tittelen antyder er dette en meget teatralsk plate som bærer følelsene på utsiden. Hver sang er en scene i et dramastykke som skaper bilder i hodet. Om det er dansende mennesker som synger allsang, på tivoli eller om det er helt alene i spotlighten på en scene med orkesteret i orkestergraven.

Til tider kan dette minne om noe fra en 70-talls musikal à la Andrew Lloyd Webber, noe som gir et litt pompøst og ”klissete” preg. Et eksempel på dette er låta Sorry, hvor Ellekari synger duett med Ed Harcart, her bygges lidenskapen opp med et klassisk strykearrangement, ganske svulstig. Selv om dette er et fenomen på denne plata, er den ikke forutsigbar og platt. Alle låtene har noe ved seg, man fascineres av nye detaljer for hver gang man hører plata og sangene vokser, det gjelder bare å ta dem imot med et åpent sinn. The Tiny har mye på hjertet.

Låter som særlig fortjener oppmerksomhet: Know Your Demons, inkluderer blåsere, pumpeorgel, pauker og allsang som minner om noe fra den fjerne Østen, et spennende sammensurium. Everything Is Free er en helt fantastisk fin sang, opprinnelig en låt av Gillian Welch. Ellekari synger så skjørt at det er ved bristepunktet og akkompagneres av cello. Lydbildet er nært og gir en følelse av å høre dem live. They Say It’s Weird er en lystig vals med ”pling plong” og gående kontrabass. Siste låta My Greatest Fear er også verdt å trekke frem. Den fremstår som et stort lydeksperiment med vokal spilt baklengs og skjærende støy. Den er kanskje ikke like behagelig å høre på som resten av plata, men fungerer som siste sang ved at den tar deg tilbake til virkeligheten igjen. Det er den sangen som spilles når sceneteppet trekkes for og man forlater plassene sine. Som et punktum.

Om skribenten

kommentarer