Scroll To Top

The Works – En liten overdose

Plater 8. april 2008
Karakter

Hvis du har livlig fantasi og kan se for deg et Cheap Trick i kompaniskap med Metallica, ja da får du The Wildhearts. Britiske The Wildhearts med den utagerende frontmannen Ginger (ex Quireboys) i spissen ga ut en rekke album i krysningspunktet mellom poppunk og metall og gjorde om ikke akkurat furore, litt vei i vellingen med en rekke glimrende og ikke minst fengende låter. Selv om gitarriffene trygt kan plasseres i metallen, er det noe poppete over bandet. Låtene, de fleste av dem i hvert fall, er fordømt fengende med allsangrefrenger og hooks hentet fra det beste fra glamrocken og powerpopen. Rhino har med The Works samlet det beste og det meste fra bandet som ble rasket i sammen i 1989 og albumdebuterte i 1993.

Rhino har ikke spart på kruttet og har samlet 45 låter fordelt på tre cd-er, og det blir i overkant mye. I stedet for høydepunkt etterfulgt av høydepunkt er det lengre mellom godlåtene enn strengt tatt nødvendig. Det er nemlig ikke gull alt som glimrer og The Wildhearts’ låtmateriale er av den høyst varierende sorten, fra det glimrende til det patetiske. Og det kommer dessverre klart frem på The Works. Det spørs om ikke plateselskapet, bandet og fansen hadde vært bedre tjent med en dobbel cd eller aller helst en enkel cd. Da hadde låter som Turning American, Weekend, My Baby Is A Headfuck, Caffeine Bomb, Suckerpunch, If Life Is Like A Love Bank I Want An Overdraft, Geordie In Wonderland, I Wanna Og Where The People Og og en rekke andre kramgoe låter fått sjansen til å stråle mer enn det som er tilfellet her.

I stedet får vi en solid tallerken popmetall som vi blir mett av litt for tidlig. I tillegg virker det som om Rhino, som tidligere har levert utmerket saker med liner notes og ellers fet innpakning, går på sparebluss på The Works. Her er det nemlig lite informasjon å hente. Bare låtskriver og utgivelsesår er tilgjengelig for lytteren (og leseren). Litt mer flid fra selskapet sin side hadde definitivt gjort susen. Men likevel er det nok av høydepunkter å hente på The Works

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer