Scroll To Top

How To Escape Cause And Effect – Postmannen ringer alltid to ganger

Plater 4. juni 2008
Karakter

Jeg har saumfart cd-samlinga flere ganger nå, eller iTunes-biblioteket som det heter nå om dagen, for å finne ut akkurat hvor jeg har hørt Cold Mailman før. Like mye som jeg gleder meg over godlyden som strømmer ut av høyttalerne, er denne gjenkjenneligheten i hver eneste låt på plata nesten like mye et irritasjonsmoment.

Til slutt har jeg bare måttet innse at Cold Mailman aka Ivar Bowitz er en singer/songwriter med øre for flott indiepop, og som alle andre har han jo sine inspirasjonskilder. Ikke nødvendigvis det at han er en blåkopi av alle sine musikalske helter, men det høres for eksempel at han er inspirert av Joni Mitchell på samme måte som andre norske singer/songwritere som David Ruiz og Kenneth Ishak er det. På noen områder kan han også minne litt om a href=»http://www.panorama.no/artist.php?artist=2642″>Arcade Fire på samme måte som Truls and The Trees gjør det.

Mest innlysende er det kanskje at den godeste Ivar må ha hørt mye på Motorpsycho. Størsteparten her føles som tatt ut av kladdeboka til Bent og Snah fra første halvdel av 2000-tallet, ikke minst feelgood-låta The Great Escape. I tillegg lurer en viss Radiohead-melankoli i bakgrunnen av denne mangfoldige referansepyramiden.

Nå vel. Det er kanskje like greit å kutte av kabelen her, før det utarter seg til en orgie i namedropping. For, som sagt, Ivar Bowitz er ingen kopist. Og selv om det kan spores mange inspirasjonskilder, glir disse godt sammen og skaper låter som enhver indiepopentusiast vil finne mye glede i. Akkurat nå sitter jeg derimot med en konstant følelse av déjá vu nesten hver gang jeg setter på plata. Trivelig, det, men litt slitsomt i lengden.

Om skribenten

Rune Aas

kommentarer