Scroll To Top

Fengende skrekkpønk

Killmotor Hill - «Oslowlife»

Plater 14. april 2015
Artister:
Karakter

Det er nærmest umulig å ikke komme i godlune av den humørfylte punken til Killmotor Hill. Samtidig savnes nok flere av killerlåtene som ville hevet denne ep’en opp fra lavere luftlag og inn i punkhimmelen.

Killmotor Hill er også det smått brutale navnet på haugen der Onkel Skrues pengebinge ligger. Et sånn passe morbid navn på et band som i sitt uttrykk leker med ikonisk skrekk på en humoristisk måte. Ifølge presseskrivet er medlemmene av denne «supergruppa» også utstyrt med hemmelige identiteter. Skjønt de er altså ikke mer konfidensielle enn at de samtidig oppgir tilknytning til konkrete band som Laarhöne, The Schmucks (som jeg tidligere har anmeldt i mildt sagt positive ordelag) og TYST.

Musikken til Killmotor Hill er på sin side like rett-fram og upretensiøs som omslag og omtale kan tyde på. Ikke så langt fra lydbildet til mine nevnte helter i The Schmucks, her er det fengende og usentimental melodiøs punk som gjelder. Skjønt her er kanskje popelementet tonet noe ned til fordel for et mer allsangvennlig lydbilde.

Skjærende farger, hodeskaller, spoken word-introer og mørk humor er blant de velkjente ingrediensene de bruker for å skape stemning, alt er helt innenfor sjangerkonvensjonene for å si det sånn. Produksjon og lyd er glimrende rattet, kanskje de hadde tjent på å være litt mer skitne og rufsete? Jeg tror det.

Champagnekorken Monkey King er rett-fram tregrepspønk med et bastant refreng som sitter greit, men heller ikke mer. Platas perle er for meg utvilsomt låt nummer to, Dead In Duckberg – rett inn på lista mi over yndlingslåter denne våren, med upretensiøs koring og Carl Barks-referanser. Den skal jammen bli fin å dra fram i sommervarmen.

Boogiedrivet er fremtredende på avsluttende Horror High, en ikke spesielt rørende fortelling om hverdagen på en skrekkhøyskole. Greit driv på den. Skull of Metal og Mr Hickup er bombastisk allsangpunk helt på det jevne.

Som ren rockestetisk øvelse er dette både humørfylt og vellykket, om enn med litt haltende låtmateriale. Samtidig er det punkfaglig sterkt nok, og med et par skikkelig gode spor. Tommelen opp, tross svakhetene.

Om skribenten

Øyvind Svaleng

Bibliotekkonsulent, bosatt i Drammen. Twitter: @swazi98chafin Last.fm: last.fm/user/Swazi Rateyourmusic: rateyourmusic.com/~swazi98chafin