Burned – Kaninmenn med ekko fra fortiden

Foruten de gamle Bunnymen; McCulloch på vokal og gitar og Sergeant på blant annet fuzzgitar, har Electrafixion fått med seg Tony McGuigan på slaginstrumenter, samt Leon De Sylva på bass. Denne kombinasjonen har resultert i et rykende ferskt album som bør få mye oppmerksomhet i tiden som kommer.

Under navnet Electrafixion har denne gjengen levert en utmerket plate og de har tatt med seg de beste elementene fra Echo And The Bunnymens beste stunder. Med Burned beviser de samtidig at du ikke trenger å være fra Seattle for å lage musikk med grønsj som utgangspunkt! Det går fint an å være fra Liverpool og kombinere gammelt og nytt!

EP-en Zephyr, som kom sent i fjor, var ikek ufortjent Panoramas førstevalg som årets beste singelutgivelse for 1994, og tittelsporet er for øvrig også kommet med på albumet til glede for alle dem som gikk glipp av den da. Zephyr blir likevel bare en liten del av det hele konseptet her.

Det er vanskelig å unngå sammenligning med tidligere arbeider så lenge Ian McCulloch står bak mikrofonen. Ellers låter stoffet her røffere enn hva Bunnymen noengang gjorde, mens den særegne lyden av Liverpool fremdeles er til stede. Hva skal vi med band som Oasis når gamlegutta her gjør det minst like bra, og ikke minst tøft?

Noe som går igjen som en rød tråd gjennom hele platen er sterke låter, som kunne ha vært singelutgivelser hver og én fordi de alle står sterkt på egne ben. Det er sjelden kost i dagens jungel av utgivelser. Det sier også mye om albumet som sådan.

Det noe monotone lydbildet gjør ellers bare godt for helheten. Det hadde vært feil med en superb studioproduksjon i beste Peter Gabriel-stil på denne produksjonen. Det finnes i dag altfor mange artister som faller for fristelsen til å ta i bruk all verdens teknisk utstyr for å gjengi et så perfekt lydbilde som mulig. Men av og til må det bære litt garasjepreg for å fungere. Og nettopp dét gjør det på deilig vis her.

Etter en årrekke med stort sett uinteressante utgivelser fra øyriket i vest, ser det nå endelig ut til at kreativiteten er på vei tilbake. Ved siden av band som Blur og Oasis, gjør Electrafixion igjen England til en interessant musikknasjon i 1995.

Sannsynligvis vil Burned stå tilbake som en av utgivelsene som vil bli husket for ettertiden. Dette har vi ventet på, og det er sannelig ikke for tidlig!