Black Love – Ikke la The Afghan Whigs stå urørt denne gangen også – vær så snill!
«Afganerne» innehar utvilsomt kvaliteter som burde ha gjort dem til superstjerner forlengst, og de har vært jevnt oppegående og uten merkverdige nedturer side de debuterte.
Noe av det som slår meg tydeligst ved Black Love, er at albumet ikke er preget av så altfor stor variasjon, men dog uten at det trekker ned. Her dukker opp perler som My Enemy, Step Into The Light, Night By Candlelight og den sterke singelen Going To Town. Vokalist Greg Dullis stemme er til tider faktisk farlig nær Jon Bon Jovis (av alle!), og det er nesten uunngåelig å ikke sette fingeren på at et band som Bon Jovi har nådd ut til millioner, mens Afghan Whigs knapt nok har blitt lagt merke til hos platekjøperne! Musikalsk sett er heldigvis også disse to band milevis fra hverandre! The Afghan Whigs er et betydelig bedre band enn de fleste som selger stort av rock i USA, og burde i dag vunnet verden! Kanskje er de allikevel mer enn noen musikalske idealer for nettopp den typen band som selger, da de er mer originale og dyktigere enn sine kollegaer!
Black Love er fullt på høyde med den beste rocken som har dukket opp på 90-tallet, og bør inngå i et våkent publikums private platesamlinger sammen med like glimrende Gentlemen fra 1993, som begge er såpass betydelige utgivelser at du uansett bør ha dem i tankene neste gang du beveger deg innom en platebutikk! The Afghan Whigs nye album bør definitivt bli deres gjennombrudd, så nå er resten opp til dere platekjøpere!
