Wild One – The Very Best Of Thin Lizzy – Nostalgisk gjenhør med irske rocke-helter

Wild One – The Very Best Of Thin Lizzy – Nostalgisk gjenhør med irske rocke-helter

Thin Lizzy var et drivende godt rocke-band, og fortjener såvisst oppmerksomhet, også i dag. Bandet var først og fremst Phil Lynott, og det falt naturlig å oppløse dem etter hans bortgang, mens mange fremdeles forbinder blues-gitaristen Gary Moore med gruppen.

På dette samlealbumet finner du alle deres største hits, med åpningssporet The Boys Are Back In Town fra 1976, som den mest kjente. Thin Lizzy var kjent for sin særegne stil, og har også vunnet stor oppmerksomhet grunnet gode gitarister og røffe rocke-låter.

Bandet ble startet i 1969 og vedvarte som sagt til den tragiske januar-dagen i 1986. De satte utvilsomt de største sporene etter seg på 1970-tallet. Bandet stod da for en nyskapende stil, sammen med bl.a. Led Zeppelin og tildels Slade, og mye av musikken som du her får servert, er meget tidstypisk – uten at den mister sin identitet av den grunn.

Phil Lynott står i dag som en irsk utgave av Jimi Hendrix, mens ved gjenhør av låtene på denne platen skjønner man at såpass forskjellig band som Smashing Pumpkins, Oasis og «bybrødrene» i U2 (også fra Dublin) har hentet ispirasjon og drivkraft fra gruppen, som det også refereres til i minneteksten på platecoveret. Jeg blir gjerne litt nostalgisk (og kanskje sentimental?), men jeg hygger meg mest ved de største hit’ene The Boys Are Back In Town,

Out In The Fields, Dancin’ In The Moonlight, Bad Reputation, Whisky In The Jar og balladen Parisienne Walkways, mens det andre stoffet selvsagt også fungerer, om dog ikke med nostalgiske verdi. Jeg synes at Thin Lizzy låter mer interessant i 1996 enn hva de gjorde i sin samtid.

Det er kanskje fordi at jeg aldri var helt hektet på bandet dengang, men oppdager her at de faktisk står inne for endel av de låtene som preget denne perioden (spesielt 70-tallsutgaven!), og jeg må konstantere at det er et hyggelig – om ikke et overraskende – gjenhør.

Alt i alt et hyggelig møte med en av 70-tallets viktigste irske band, som fortjener å bli gjenoppdaget av nyere generasjoner.

Paul A. Nordal

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.