Don’t Stop består utelukkende av coverversjoner av klassikere fra seksti-, sytti- og åttitallet, som selvsagt alle er bedre i originalversjonene.
Gruppens prestasjoner er høyst variable og varierer fra det rent
danskebåtaktige til et stykke over middels. Direkte bom blir det sjelden, men styggest bommer de på I Can Hear The Grass Grow (The Move), Raining In My Heart (Buddy Holly), hvor dustemikkelen Brian May opptrer, og Proud Mary (Creedence),mens Fun, Fun, Fun, hvor Beach Boys er med og korer, fungerer overraskende nok bra.
Høydepunktene, foruten Fun, Fun, Fun, er The Safety Dance av australske Men Without Hats (Noen som husker dem?), Don’t Stop (Fleetwood Mac) og folkemelodien All Around My Hat, som var en stor hit for Steeleye Span i 1975. De resterende kuttene på platen klarer ikke å skape den helt store stemningen hos undertegnede, som forøvrig er en stor fan av Status Quo.
Mens vi venter på at de skal skrive nye klassikere som Whatever You Want, Caroline, Roll Over Lay Down og Rockin’ All Over The World, får vi heller ta til takke med Don’t Stop.
NB! De derre jubileumsgreiene til gruppa forstår jeg ingenting av!
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…