Magic Box – Stor magi fra det kalde nord

For å gi et umiddelbart svar så har vi ikke ventet forgjeves i snart fire år! Kan vi så forsvare den lange ventetiden? Mnjoo… Anneli Drecker har tross alt vært gjennom et svangerskap og fødsel, selv om somlingen rundt utgivelsen har vart vel lenge!

På den annen side så virker endel av låtene mye mer modne enn hva tidligere demoversjoner har gitt uttrykk for, så vi har muligens ingen klagerett tross alt! For det ferdige resultatet har blitt et produkt som både lytterne og bandet selv bør være fornøyd med. Det som umiddelbart griper meg, er at Magic Box er et gjennomtenkt og godt bearbeidet produkt! Alt låter riktig – til ytterste lille detalj.

Musikken er fra første stund av magisk (som tittelen også kan antyde). Bel Canto har forresten alltid vært en magisk opplevelse for meg, med Anneli Dreckers fantastiske stemmebruk kombinert med Nils Johansen’s lek med rytmer og utforsking av eksperimentelle etniske retninger med sine, ofte utradisjonelle, instrumenter.

Det har alltid vært noe underlig rundt Bel Cantos plater, og slik er det også med Magic Box. Selv om mye av stoffet er velkjent gjennom opptredener både fra scene og TV, får vi først nå muligheten til å nyte disse låtene på vår egen hjemmestereo! Ikke det at bandet ikke fungerer i konsertutgave, men de veldreide musikalske innslagene på Magic Box, gjør seg usedvanlig godt i CD-formatet. Mye grunnet utmerket produksjon, men like mye på grunn av låtene i seg selv.

Platen åpner med introen (og vuggesangen?) The Magic Box I hvor Anneli får frem litt av bredden som finnes i hennes vakre røst. In Zenith overtar som en mer typisk Bel Canto-sak; tydelig inspirert av både østlige kulturer såvel som nordnorsk idyll. Den etterhvert så kjente Freelunch In The Jungle gir øyeblikkelige assosiasjoner til nettopp jungelen med sin suggererende beat.

Singelen Rumour burde også være velkjent for mange etterhvert, og er platens mest kommersielle innslag. Og hvorfor ikke? Rumour er et utmerket valg som reklameplakat for videre salg av albumet, og når ting fungerer så godt som det gjør her burde alt være klart for et internasjonalt gjennombrudd. Neste spor, Sleepwalker, er det nærmeste vi kommer forgjengeren Shimmering, Warm And Bright (1992) i stil med sin litt rolige, men fremdeles suggererende form.

Magien som preget mesteparten av den forrige platen er så absolutt til stede! Jah Wobble har æren for produsentarbeidet på Bombay som en slags gjentjeneste til at Anneli var gjestevokalist på hans forrige album. Som tittelen indikerer, føler man sterk tilstedeværelse i den indiske byen som bærer låtens tittel, selv om fiolinen opererer på et mer arabisk sett. Mistanke om at The Edge er tilstede på albumets vakreste spor, Paradise, er upåklagelig. Jeg vet at U2-gitaristen ikke har noe som helst med dette produktet å gjøre, men får allikevel følelsen av at Bel Canto kan ha stjålet et riff eller to fra et av U2-albumene The Unforgettable Fire (1984) eller The Joshua Tree (1987). Paradise gjennomsyres allikevel ikke av dette da den så absolutt innehar sin personlige identitet og atmosfære.

Platens beste spor Didn’t You Know It? vil muligens bli albumets neste singel-valg fordi den burde kunne røre noe hos enhver med sans for kvalitets-popmusikk. Her overbeviser Anneli at hun er moden for å overta Annie Lennox’ posisjon som en av de sterkeste kvinnelige personlighetene i pop-verden. Hitpotensialet har heller aldri vært større enn her, og jeg kan allerede forestille meg at videoen til denne låten vil nå langt på MTV som en av årets store outsidere!

Big Belly Butterflies er låten som jeg aldri helt klarer å få taket på; ikke så interessant som de andre, men heller ikke direkte kjedelig. Den tar liksom ikke av og drukner i det ellers så fine arrangementet. Kiss Of Spring er en flott liten «rundt-bålet» sang, som flyter på akustisk gitar og steelgitar(!), før den går gjennom en stor forandring før den til slutt fremstår i enda en arabisk drakt. Igjen har Jah Wobble sittet produsentstolen.

«Spilledåsevuggesangen» The Magic Box II avslutter på en verdig måte albumet på samme måten som det startet på med unntak av den lange stillheten (som eksisterer på så mange plater for tiden uten at jeg helt ser hensikten) før vi får en uannonsert reprise av refrenget på Kiss Of Spring.

Helhetsinntrykket jeg sitter med er at vi har med et litt mer modent Bel Canto å gjøre. Foruten hovedpersonene Anneli Drecker og Nils Johansen antydes det mer eller mindre på innercoveret at Andreas Eriksen (percussion)og Kirsti Nyutstumo (bass) har blitt faste medlemmer av bandet, og disse fortjener også honnør for at Magic Box har blitt en vellykket plate. Hovedprodusent Ulf Holand skal heller ikke glemmes, for han har klart å få det aller beste ut av låtmaterialet.

Som flere ganger før, regner jeg også med at dette Bel Canto-albumet vil vokse med tiden, selv om jeg her og nå har litt vanskelig for å tro at det skal overgå forgjengeren Shimmering, Warm And Bright som jeg alltid har vært veldig, veldig svak for. Bel Cantos udiskutable magi føltes enda sterkere sist enn nå, mens tiden vi vise om jeg har rett!