Det som skuffer meg litt, er hennes forsøk på å tilpasse de musikalske afrikanske røtter med midt-på-treet europop. Jeg savner en mer bestemt presentasjon av afrikansk musikk! Det hadde derfor vært mye bedre om hun valgte å lage en ren pop-plate eller en drivende afrikansk sak, istedet for å mikse stilartene. Derfor har platen blitt litt mer tilgjengelig, men mye mindre interessant enn hva den kunne ha blitt ved mer planlegging!
Vel og merke så er hun inne på noe på den suggererende Shango, men uten å få det helt til på resten av platen! Både Grace Jones og Diana King er mer interessante med sine jamaicanske røtter enn hva Angélique Kidjo blir på Fifa. Enkelte av sporene har allikevel hit-potensiale, men jeg synes at det blir på feile premisser. Lignende forsøk har vært gjort så mange ganger tidligere, og med mulig unntak av Youssou N’Dour har f. eks. Peter Gabriel mye mer å fare med på det musikalske området Afrika.
Dessverre blir aldri Fifa mer enn enda en plate med etniske undertoner hvor jeg kjeder meg halvt i hel allerede før halve platen er gjennomspilt! Synd, fordi dette kunne ha vært et friskt pust fra Afrika!
Pluss for mange spor fremføres på morsmålet, minus for mange kjedelige låter! Kanskje neste gang, Angélique, dersom du stoler på dine egne røtter?
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…