Weekender – Hvis Italia lå på Nordpolen…!
Materialet er tydelig inspirert av britisk indie-pop/rock, og tråder kan lett trekkes tilbake tilbake til inngangen av 1980-tallet, hvor band som Joy Division regjerte dette markedet.
Lydbildet på Weekender-EP-en er ikke mer imponerende enn platene var på den tiden, og det skal være usagt om det er gjort med hensikt eller om det har økonomiske årsaker. Sikkert er det ihvertfall at materialet hadde kledd en litt bedre produksjon! Låtene hadde da fått en innsprøytning som ville ha gjort dem godt, og samlet kunne de kanskje ha endet på bedre karakter enn tilfellet her.
Northpole presenterer fem låter, hvor den fjerde, Weekender, er valgt som tittel på platen – av den grunn at det muligens er den de selv setter som den beste av de fem. Personlig finner jeg det siste sporet, Parade, mer oppløftende enn de resterende. Den låten har mere drivkraft, og er bygget opp av et mer solid grunnarbeid.
Alt i alt ser jeg denne EP-en som en grei førsteutgivelse fra et band som kan utvikle seg til å bli noe mer enn en døgnflue. Men dessverre er det nok ikke Weekender som vil gi dem det ønskede gjennombruddet, for låtene er nok ikke gode nok til det! Northpole har allikevel potensiale, og kan med riktig produsent kanskje nå langt, hvis de bare tar seg tid til å jobbe mer med låtmaterialet. Det bør understrekes at de først og fremst bør konsentrere seg om å lage mer solide låter. Coveret viser at samtlige medlemmer står bak låtskrivingen (på alle sporene), og det hadde kanskje vært en idé og fordelt denne oppgaven til den som gjør dette best, eventuelt til en utenforstående person.
Ellers vil jeg komme til å følge Northpole med spenning fremover, og jeg ønsker dem alt godt på veien!