The Golden Age – Javisst er det gyldne tider

The Golden Age åpner med en råhissig I Hate My Generation, og fortsetter i samme rockete gate med I’m A Little Rocket Ship.

Referanser til band som eksempelvis Pixies er påfallende, i hvert fall har ikke jeg hørt tilsvarende siden deres dager.

Men når vi kommer til platas trede spor, Big Dipper, får felen en annen lyd. Her blir vi involvert i en fantastisk flott ballade, med steelgitar og countrylyd så flott som bare dét.

Her eksisterer det en utradisjonell blanding av rock, country og grunge – ikke helt ulikt terrenget som er tråkket opp av Uncle Tupelo (senere av avleggerne Wilco og Son Volt).

Melodiene preges av solide komposisjoner, og jevnheten er sterk, selv med en miks av flere stilarter. Balladene til Cracker (Big Dipper, Dixie Babylon, I Can’t Forget You og Bicycle Spaniard), ligger likevel et hakk over de resterende innslagene på dette albumet. Rett og slett fordi at de alle er fabellaktige i sine lekre arrangementer. Noen ganger er melankolien dyp og intens, men fremdeles usigelig vakker.

Kontrastene er tydelige, som når rockeren Useless Stuff åpner med strofene: «I’m so fucking sick / I’m the king of the world», som om Lowery virkelig skulle befinne seg i en posisjon til å komme med nettopp en slik påstand.

Svinger gjør dette i alle fall. Det i en slik grad at man får lyst til å rive seg løs og spille videre på utsagnet. The Golden Age er konkludert sett en overraskelse på markedet akkurat nå, og bør kunne nå ut til et kresent og bestemt publikum som vet å verdette gode plater og god musikk.