Mary Is Coming – Sterk a-ha-opplevelse fra ny norsk debutant
I motsetning til Morten Harkets Wild Seed er linjene til a-ha på Savoys debut Mary Is Coming nærmest slettet. Punktum!
Savoy heter et nytt norsk band som teller følgende offisielle medlemmer; Paul Waaktaar-Savoy fra Oslo (gitar, bass, vokal) – kjent fra et annet norsk band med et tyvetalls internasjonale hit-låter, hans kone Lauren Savoy fra New York (gitar, vokal) og Frode Unneland fra Bergen (trommer) – tidligere Chocolate Overdose og Pompel And The Pilts. Det fjerde medlem; Greg Calvert (New York) har fått lite omtale på platens innercover, men skal visstnok være med på turneen som starter i Bergen den 27. februar.
Bandet er særlig konsentrert rundt ekteparet Savoy, hvor både låtskriving og fremførelse står sterkest i parets favør. Og hvilket par! Singelen Velvet har rullet på radiostasjoner i flere måneder allerede, og vært en hyppig okkupant på undertegnedes CD-spiller de siste par ukene. Til min store glede innfrir resten av albumet også.
Allerede på åpningssporet Daylight’s Wasting aner vi at det er masse godt i vente! En skikkelig låt som gir meg assosiasjoner til ting som eksempelvis The Jayhawks. Videre fører Savoy oss inn i et rocka landskap som en alternativ utgave av Grant Lee Buffalo med Tears From A Stone. Utmerkede Velvet burde være viden kjent etterhvert, og trenger neppe nærmere presentasjon, bortsett fra at det er en kjempeflott låt!
Landskapet som omgir Foolish begynner i samme gate som Velvet, men utvikler seg til noe Soundgarden-lignende etterhvert. På Half An Hour’s Worth har Paul plassert seg bak en skjult mikrofon og synger som en fjern John Lennon på en låt med særpreg.
Beatles-smaken forsvinner ikke sånn helt uten videre på Underground heller, selv om bandet her gir låten et helt annet beat enn hva man noengang hørte hos de «fabolous four»! Get Up Now inneholder albumets mest agressive refreng, og minner mest av alt om en merkelig krysning av Nirvana og Crowded House!
Balladen Still I’m On You Side er en fin liten sak som bli ferdig før den noengang tar av, og uten at den drar igang det alfor store engasjementet hos meg. We Will Never Forget og Raise Your Sleepy Herd står som to ytterpunkter på platen, mens tittellåten er en litt rufsete, men likefullt en fin ballade som bekrefter at Savoy såvel som Mary er underveis til en ny era i norsk rock! Avsluttningssporet er en dempet og navnløs instrumental, som på en måte lar Savoys musikalske retning videre stå åpen inntil vi hører mer fra dem.
Paul Waaktaar-Savoy er aldri i nærheten av Morten Harket’s kvaliteter på stemmefronten, men kler bandets noe rufsete stil utmerket allikevel, med sin litt uryddige røst. Gitaristen Paul kommer dessuten mye bedre frem her enn hva han noengang har gjort i det andre nevnte bandet, og vi får stadfestet at Savoy er et rockband, og ikke en popgruppe! Kledelig? Ja, absolutt! Perfekt? Nei… ikke helt, men med litt jevnere låtutvalg kan alt klaffe hundre prosent neste gang!
Det eksisterer ellers en fin stemning gjennom hele produktet, som verken lider av pompøs overproduksjon eller glatte arrangementer. Litt pop, litt rock, litt grønsj og ellers mye flott musikk som muligens vil fungere enda bedre i konsertutgave. Anbefales på det varmeste, men vil neppe oppnå de samme store salgstallene som Harket har gjort med Wild Seed, fordi Mary Is Coming er et mindre tilgjengelig produkt (men bedre!).
