Filter – Ikke helt fersk vare, eller bare virker det slik?
Kan Superswirls bli neste band, som føyer seg inn i rekken av et stadig voksende antall svensker med internasjonal suksess? Filter er mitt første møte med gruppen, og umiddelbart føler jeg at jeg befinner meg en plass på begynnelsen av 80-tallet
Navns som Ultravox, Simple Minds og The Lotus Eaters svirrer i bakhodet ved gjennomgang av Filter.Vi snakker med andre ord om lett synthpop, forlengst utgått på dato når det gjelder synthesizerbruk, vokal og melodilinjer.
Det er visst moderne om dagen; å gå tilbake i tid for å finne ut om man kan gjøre det samme som gårsdagens helter – og forhåpentligvis enda bedre? Superswirls klarer seg godt gjennom noen av låtene, men blir totalt sett et anonymt band.
Her er ikke mange låter med hit-potensiale å spore, og jeg er redd for at publikum ikke er helt modne for 80-tallsrevansj ennå, når dagens trender fremdeles ikke er ferdige med 70-tallet.
Dessuten kommer ikke Superswirls på noen måte opp mot originalene, hverken når det gjelder oppfinnsomhet (hvis noen i det hele tatt hadde det dengang da?) eller på noe annet vis.
