In It For The Money – Hvor gresset er grønnest akkurat nå
Jeg hadde det på følelsen lenge før In It For The Money ble satt i CD-spilleren; det er Supergrass' tur i år! Jeg hører ikke fullt så mye klisjeer som på den forrige (ikke misforstå, den var god dengang da), og føler at Supergrass er rede for å føre an den retningen brit-pop'ere som har noe nytt å gi bør ta. Sammen med Blur har Supergrass innsett at skal de overleve på det harde britiske markedet, må en viss ny tankegang få utspring.
Førstesingelen Richard III, samt Tonight, G-Song og You Can See Me som er alle glimrende eksempler på hvordan kvalitetspop fra England skal høres ut i 1997. Vel aner jeg en stor porsjon 70-talls-nostalgi (hvem har ikke det for tiden?), men uten at det låter direkte Rank Xerox.
Supergrass har nemlig klart å pakke sin egen identitet inn i sin musikk, og veksler mellom å fascinere og å sjarmerere ustanselig gjennom denne platen. Samtlige tolv spor er av en kvalitet som gjør dem lette å huske, noe som ikke er hverdagskost blant dagens britiske band. Supergrass serverer også en litt røffere form for popmusikk enn hva kollegene i band som Suede og Pulp gjør, og det er kanskje på tide at noen lanserer begrepet brit-rock!
Det er slett ikke verst basere seg på forlengst oppbrukte formler, og attpåtil klare å levere et helstøpt produkt. Om Supergrass kun er ute etter pengene dine, så ikke vær redd; du får valuta i massevis…!
