White On Blonde – Kunne vært så mye mer

Særpreget som engang var merkbart – som på gjennombruddslåten I Don’t Want A Lover fra 1989 ser ut til å være borte for alltid.

Etter å ha gått gjennom hele albumet, får jeg intet annet enn en bekreftelse på at mine gjetninger var riktige. Texas er etterhvert blottet for orginalitet, og fremstår i 1997 som et hvilket som helst annet soulpop-band, med mulig unntak av Sharleens fine stemme, og enkelte spor. Best er de på Shakespeare’s Sister-aktige (noen som husker dem?) Put Your Arms Around Me , men allikevel ikke i nærheten av hva de var i sine beste stunder.

Musikerne i Texas er fremdeles dyktige og alt det der, men det svikter til tider mye på låtmaterialet. Totalt sett står White On Blonde som en svært så intetsigende plate, og det vil rett og slett være løgn å påstå at dette materialet ikke kjeder meg!

Dessverre, for ved inngangen til 90-tallet så det ut som om Texas skulle bli så mye mer enn enda en musikalsk uvesentlighet