Angels And Daemons At Play – Tidvis genialt, men ikke hele veien
Særlig dårligere er de ikke på Angels And Daemons At Play førstevalg, ypperlige Walking On The Water ! Når sant skal sies, så lukter det minst like godt av halvparten av albumets spor her, som vi etterhvert har blitt vant til på bandets plater!
At Motorpsycho ikke alltid vet å begrense seg når det gjelder å dra ut tiden, har minsket for hver utgivelse, og denne gang er det kun to spor som har en spilletid på mer enn 7 minutter. Personlig kan jeg sette pris på den utviklingen, da bandet er mest suverent på låter med ordinær spilletid.
Det fører igjen til at progrockerne Motorpsycho i dag er mindre dominerende enn tidligere. Om Motorpsycho hadde vært hva de er i dag uten å gå veien om denne stilen, vites ikke, men jeg antar at de muligens ikke hadde vært fullt så interessante som de tross alt har blitt.
Låtmaterialet på Angels And Daemons At Play er tidvis genialt (som på singelkuttetWalking On The Water og i den enkle Stalemate ), andre ganger nesten kjedelig (som på Heartattack Mac ), for med Bent’s noe sure vokal på toppen av heftige arrangementer, blir det lett masete enkelte steder.
Alt i alt er dette en plate som hos ethvert annet norsk band hadde gjort dem særlig interessante, men med tanke på Motorpsycho’s flotte back-katalog kommer den nok ikke opp mot trøndernes beste stunder…!