The Joy Of Mourning – Kanskje, hvis morgenen hadde startet litt lengre ut på dagen!
En god porsjon 70-talls nostalgi preger ofte Emmerhoff’s stemme, noe jeg ikke skal påstå er et bevisst trekk…! Jeg har liksom på følelsen at Cat Stevens står langt fremme i unge Emmerhoffs platesamling…! En original stemme som samtidig kjapt kan gi lytteren en negativ opplevelse, dersom den ikke varieres mer enn her.
Videre opplever jeg flere minnerike stunder på albumet, men uten at det tar av i den grad at jeg vil lengte etter å trykke på replay-knappen – ihvertfall ikke sånn helt umiddelbart!
Potensielt sett har Emmerhoff ett og annet å fare med, mens albumet sett under ett gir meg følelsen at vi har med en noe urutinert musiker å gjøre.
