Likevel skal det befestes at D. Grohl har lært mye av Cobain, både når det gjelder låskriving og utrykksform, og The Colour And The Shape – Foo Fighters andre album – har blitt et oppegående produkt, men ikke så mye mer!
Det er lengre mellom høydepunktene enn på forgjengeren, og følelsen av å ha hørt dette før er til tider påfallende. Allikevel kan man utmerket trekke frem perler som det utmerkede singelsporet Monkey Wrench, som er fullt på høyde med hva man maksimalt kunne ha forventet seg fra denne gjengen.
Foo Fighters er nok fremdeles ikke et fullstendig ferdigutviklet band, og inntrykket mitt forsterkes ved at låtene raskt mister sin identitet; de drukner liksom i mengden av hva tilsvarende artister serverer sitt publikum. Men, for all del, det er drøssevis av andre som ikke kommer i nærheten av hva Foo Fighters presterer, og de skal absolutt regnes med blant dem som kan overleve et stykke inn i neste århundre.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…