Borte er «la oss leke Rolling Stones»-syndromet (med ett unntak), og bandet er på et sett tilbake til utgangspunktet – en fin blanding av dance-rytmer og fengende popmusikk. Det er dette Primal Scream kan best.
Allerede på åpningssporet Burning Wheel kjenner jeg på meg at dette albumet holder mål. Suggererende rytmer (nesten ambient), gir låten et preg av optimisme på vegne av resten av albumet. Særlig mindre overbevisende er ikke platens to neste spor, instrumentalen Get Duffy og singelhiten Kowalski.
Videre får vi en merkelig blanding av lett taffel, rock, reggae, ambient og spaghetti-techno! Det står ikke alltid helt klart hvor Primal Scream egentlig vil med Vanishing Point. Likefullt inneholder albumet mye som gjør det interressant.
Vanishing Point har blitt en merkelig plate på mange måter. Plukkes bitene fra hverandre, fungerer alt på hver sin måte. Sett under ett savner jeg allikevel en helhet, en sammenheng!
Kanskje er dette musikk som trenger lang fordøyelsestid? Uansett er det nesten umulig å ikke la seg imponere over hva som presteres her.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…