From The Makers Of Ozium – Sensasjonelt!

Fjorårets Naivety’s Star hadde forsåvidt også sine høydepunkter, men bandet kom aldri i nærheten av hva de klarer å prestere på From The Makers Of Ozium. For jeg lar meg overbevise av kvalitetene, jeg lar meg fascinere av oppfinnsomheten og jeg lar meg velvillig trekkes opp i en himmel av vellyd og originalitet!
Albumet åpner med noe jeg nær ved vil kåre som det beste som noensinne er levert av en norsk popgruppe. Fem minutter og niogfemti sekunder tar det å komme gjennom Kindly Country, og mitt umiddelbare ønske er å finne repeat-knappen på CD-spilleren. En lavmælt, men likefullt suggererende bakgrunnsrytme bærer sanger Willy’s særdeles egenartede og nydelige vokal frem i et spor som får meg til å klype meg i armen for å skjønne at det er virkelig! Attpåtil må jeg én gang til kikke på presseskrivet som bekrefter noe jeg allerede vet; at dette er et norsk band som til og med har tilholdssted i Bergen – min egen hjemby (som ifølge minst ett annet nasjonalt musikkmagasin ikke er en by som fostrer gode rock- og popband!).

Willy (vokal, gitar), Bjarte Ludvigsen (slagverk), Kjetil Gåsland (bass) og Espen Mellingen (gitar) tar oss med videre inn i Poor Rich Ones’ verden for andre gang. Singelkuttet Fear Of Losing, som forsåvidt også er en låt som i seg selv er en liten begivenhet, avløser åpnigssporet, før bandet øker tempoet en smule i den litt mer rocka Small Glimpse. Mer skal det egentlig ikke til for å bekrefte at vi har med en av årets mest interessante plateutgivelser å gjøre. Allikevel viser det seg kjapt at jeg hittil bare har sett toppen av isfjellet. De fattige rike bringer oss videre gjennom kunstverk etter kunstverk! Den svevende Anyway/Somehow, lo-fi låten Clean And New samt rockeren Plastik gjør alle sitt til at jeg blir enda sikrere på min påstand! Så mellomlander vi med balladen Make Him Go før et nytt vanvittig høydepunkt nås i duett med Vibeke Saugestad (ex-Weld) på albumets kommende singel, Strong. Jeg finner ikke flere superlativer her; dette må oppleves!

Bandet gjør det heller ikke nevneverdig dårligere i de påfølgende sporene. Først i avbalanserte Leave og deretter i Ozium som er det stikk motsatte, før den herlige balladen My Book Of Friends overtar før det hele verdig avsluttes i den neddempede Tell Her Not. Nå er jeg sikker; From The Makers Of Ozium er ikke bare en av årets mest interessante plateutgivelser, men en av de mest oppsiktsvekkende norske utgivelsene på hele 90-tallet (om ikke i det hele tatt?).

Poor Rich Ones har klart kunststykket å være originale både i form og innhold, noe som i seg selv er en sjeldenhet og som derfor er et kvalitetsstempel. Bandet har definitivt funnet en formel som passer dem til ytterste punkt, og vi kan bare bøye oss i støvet. From The Makers Of Ozium er intet mindre enn en sensasjon sett med norske øyne. Ingen i dette langstrakte land kan med hånden på hjertet være i stand til å overgå hva Poor Rich Ones har gitt oss nå! Skal man allikevel måtte sammenligne dem med noen, ligger britiske Radiohead nærmest. Det ser også ut til at nettopp Radiohead vil få tøff konkurranse fra Poor Rich Ones når vi skal gjøre opp status for plateåret 1997. Personlig har jeg ihvertfall ALDRI blitt så gledelig overrasket av en norsk plateutgivelse i pop/rock-sjangeren.